Forlagssjefer støtter etisk sjekkliste

Det NFFO-oppnevnte utvalget som nå skal arbeide med en etisk sjekkliste for sakprosaen hadde sitt første møte 13. juni.
Arbeidet tar utgangspunkt i et konkret forslag fra Tuva Ørbeck Sørheim i Kagge forlag, som ble lansert under et NFFO-møte om etikk i sakprosaen i vinter. Les hennes sjekklisteforslag her. Utgangspunktet for hele debatten var forfatteren Simen Sætres artikkel i Prosa før jul, der han skrev om «forlagenes etiske føleri».

NFFO har tatt runden til sentrale forlag for å sjekke ståa: er en egen, etisk sjekkliste for sakprosa en god idé?
– Det er alltid behov for diskusjon om etiske retningslinjer i sakprosa, sier Jan Swensson, forlagssjef i Aschehoug.
– Samtidig er «sakprosa» et svært vidt begrep, og det er vanskelig å se for seg en sjekkliste som passer like godt for alle utgivelsesfelt og alle undersjangrer, fra «kjendisbøker» til akademiske studier, mener Jan Swensson.
– Har dere en egen sjekkliste?
– Nei, men punktene i Sørheims liste dekker godt de spørsmålene vi stiller oss når vi diskuterer manus. Det viktigste når det gjelder etiske retningslinjer er å forholde seg profesjonelt til kildene og ikke publisere påstander som kan skade en uskyldig tredjepart. Og det ansvaret hviler i like stor grad på forfatter som på forlag. Dette felles ansvaret gjør at vi tar de nødvendige rundene med manus i slike tilfeller, og at vi fortløpende vurderer om kildegrunnlaget i denne type manus er bredt nok, sier Jan Swensson.

– En etisk sjekkliste kan være retningsgivende og bevisstgjørende for arbeidet vårt som redaktører, sier Nina Selvik i Spartacus forlag, i et intervju vi gjorde tidligere med henne.
Forlagssjef Gerd Johnsen i Res Publica advarer mot ei liste som gir sterke føringer.
– En sjekkliste kan være en god ting, men det avhenger jo også av hvordan denne er tenkt brukt eller praktisert – gjerne en sjekkliste med gode råd og tips, men ikke noe som kan brukes til å sanksjonere tekster. Det er fint med utvalg som diskuterer og lager en rådgivende sjekkliste, men uten at forlag og organisasjoner må stille seg bak eller vedta at de følger denne.
– Er det noe som mangler på lista?
– Jeg synes listen er innom alle relevante tema, men behovet vil variere fra forlag til forlag, og i forhold til type utgivelse. I Res Publica har vi ikke noen egen liste vi følger, men tar debatten rundt det etiske der vi ser det er nødvendig, og har god dialog med Forleggerforeningens advokat der det trengs for å søke råd og avklare hva som er innen- eller utenfor gjeldende lover.

Redaksjonssjef Ingebrigt Waage Hetland i Cappelen Damm mener også at Ørbecks Sørheim er god og relevant, og at den dekker det grunnleggende for det normale manusarbeidet i en sakprosaredaksjon.
– Vi mener det vil være nyttig med en etisk sjekkliste, men først og fremst for forfatteren. Forlaget vil kunne hjelpe forfatteren til å følge opp listen. I Cappelen Damm har vi innarbeidede rutiner alt etter type utgivelse. Når det er sagt så er det en fin liste for nye redaktører og en fin påminnelse for eldre redaktører – og den dekker de fleste eventualiteter, sier Hetland.