Rosettaprisen er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings pris for årets oversettelse av et sakprosaverk.
Prisen ble delt ut for første gang i 2019, og den første vinneren av Rosettaprisen ble Rune R. Moen for oversettelsen av Anne Applebaums Rød sult. I 2020 var vinneren Birgit Owe Svihus for oversettelsen av Primo Levis Det periodiske system.

Prisen gis til oversetter for en oversettelse som er utkommet året før prisåret, og skal bidra til å øke interessen for sakprosaoversettelser og anerkjenne kvaliteten i utgitte oversettelser.

Les mer her om de fem som står på kortlista til årets Rosettapris, som deles ut 30. september.

Eivind Lilleskjæret har oversatt Brendan Simms Hitler, utgitt på Cappelen Damm.

Syv kjappe

Vi sendte 20 spørsmål i Eivinds retning, og ba ham svare på syv av de.

– Hva har vært det mest utfordrede med å oversette denne boken?
– Å kombinere presisjon, flyt og konsekvens. Slik er det generelt med populærhistorie: Språket må ikke stå i veien for innholdet, derfor prøver jeg å skrive et ledig og idiomatisk norsk, men med originalens presisjon intakt. Når det gjelder Hitler, 2. verdenskrig hele den historien, har man jo også en enorm fagtradisjon å forholde seg til. Leserne må kunne kjenne igjen begreper og betegnelser på partier, titler, militære grupperinger osv. Da hjelper det å også kunne tysk.

– Hvorfor bør folk lese Hitler. En biografi?
– Forfatteren presenterer et nytt syn på Hitler og nasjonalsosialismen som legger større vekt på forholdet til, og frykten for, USA og England enn tidligere biografer og historikere har gjort. Han argumenterer for at det var behovet for å konkurrere på likefot med vestmaktene som lå bak lebensraum-strategien og aggresjonen østover, og at antisemittismen var en følge av kampen mot det Hitler kalte den internasjonale finanskapitalismen. Begge disse synspunktene er omstridt og gjør boka tankevekkende.

– Hvilken sakprosabok, fritt fra litteraturhistorien, ville du gjerne ha oversatt?
– Otto Weiningers Geschlecht und Charakter – Kjønn og karakter – fra 1903. Et fyrverkeri av genial galskap.

– Hva slags menneske er en oversetter?
– En som trives med å holde på for seg selv, file på formuleringer, og blir glad og oppildnet av både å forstå fremmede tekster og tanker og å finne gode formuleringer og ord på sitt eget språk. De fleste oversettere jeg kjenner, er dessuten meget beleste.

– Hva er ditt neste prosjekt?
– Jeg driver vekselbruk mellom sakprosa og skjønnlitteratur, så nå har jeg nettopp begynt på romanen Über Menschen av den tyske forfatteren Juli Zeh. Hun skriver finurlige og tankevekkende samfunnsromaner som jeg varmt anbefaler. Denne handler om en ung reklamekvinne i Berlin, som flytter til et forfallent hus på landet etter at samboeren går fra glødende, men tross alt utholdelig, klimaengasjement til fanatisk og utålelig korona-regelrytteri.

– Klarer du å være oversetter på heltid?
– Ja, det har jeg vært i tjue år, men ikke bare som bokoversetter. Jeg kunne kanskje klart det, men jeg opplever det som for risikabelt å være så avhengig av to–tre oppdragsgivere.

– Dilemma: Du får 150 000 for å oversette et ukritisk kampskrift fra Trump, eller 1500 kroner for å oversette et tema som virkelig opptar deg?
– Jeg ville ikke tatt et oppdrag som var honorert under minstesatsen i normalkontrakten.

Juryens begrunnelse

Juryen som består av Ole Jan Borgund, Kristina Solum og Susanne Bergan, uttaler følgende om Lilleskjærets oversettelse:

Brendan Simms’ “Hitler. Only the World was Enough” er en omfangsrik karakterstudie med nytolkninger av mange kilder. Simms legger større vekt på psykologiske faktorer enn tidligere biografer og skildrer inngående både Adolf Hitlers skiftende sinnsstemninger og den monomane fascinasjonen hans for egne fiendebilder. Verket er spekket med fakta og detaljopplysninger fra forskjellige felt, med et omfattende noteapparat og en mengde sitater gjennom hele framstillingen.
Eivind Lilleskjærets oversettelse, med tittelen Hitler. En biografi, følger lojalt originalverket i stil og tone, og han har suveren kontroll på fagstoffet. Språket er nøkternt og saklig, men speiler også temperament og ironi, samtidig som det flyter lett. Dette gjør verket til medrivende lesning gjennom hele 800 sider. Framstillingen veksler smidig mellom direkte og indirekte personskildringer, strategiske og taktiske vurderinger og internasjonal politikk. De mange sitatene er flettet fint inn i setningene og bryter ikke opp teksten. Både originalverket og oversettelsen er eksempler på fremragende fagformidling.