Rosettaprisen er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings pris for årets oversettelse av et sakprosaverk.
Prisen ble delt ut for første gang i 2019, og den første vinneren av Rosettaprisen ble Rune R. Moen for oversettelsen av Anne Applebaums Rød sult. I 2020 var vinneren Birgit Owe Svihus for oversettelsen av Primo Levis Det periodiske system.
Prisen gis til oversetter for en oversettelse som er utkommet året før prisåret, og skal bidra til å øke interessen for sakprosaoversettelser og anerkjenne kvaliteten i utgitte oversettelser.
Les mer her om de fem som står på kortlista til årets Rosettapris, som deles ut 30. september.

Hedda Vormeland har oversatt Gaston Dorrens Babel – jorda rundt på 20 språk, utgitt på Pax forlag.

Syv kjappe

Vi sendte 20 spørsmål i Heddas retning, og ba henne svare på syv av de.

– Hva gjør du når du står fast?
– Når jeg står fast, hender det jeg blir stående og stange. Det fungerer dårlig. Derimot fungerer det veldig bra å spørre kolleger om hjelp. Da skriver jeg en e-post til O-ringen, men som oftest trenger jeg ikke å sende den. Mens jeg jobber med å presentere problemstillingen slik at andre kan skjønne hva jeg strever med, løsner flokene av seg selv. (Og de gangene den magien ikke fungerer, får jeg veldig gode svar fra e-postforumet.)

– Hva er spesielt med bøkene til denne forfatteren?
– Jeg har vært så heldig å få oversette to bøker av Gaston Dorren: Lingo, en språkreise gjennom Europa og den Rosetta-nominerte boka Babel, jorda rundt på tjue språk. Det som virkelig særmerker begge disse bøkene, er Dorrens glødende entusiasme, som han greier å formidle på en usedvanlig smittsom måte. Tekstene hans er fulle av språkkjærlighet, nærmer seg de forskjellige språkene med nysgjerrighet og sprudler av glede over mønstre og sammenhenger.

– Hva slags menneske er en oversetter?
– En oversetter er et lekende og lærende menneske, et menneske som lar seg fengsle av alt mellom himmel og jord, og som kan glede seg over så vel språklige spissfindigheter som det at det finnes et helt sett med termer for de smaleste fagområder. En oversetter må også like å samarbeide, for som oversettere skal vi fremføre en annens verk. En oversettelse blir ikke bra hvis oversetteren er altfor egenrådig eller opptatt av å ri sine egne kjepphester.

– Hva må du ha på skrivebordet når du oversetter?
– På skrivebordet i den virkelige verden har jeg alltid en kanne grønn te, en brevpresse av glass med en skjære på, et gammelt bursdagskort fra et av barna og som regel også en bok jeg gjerne vil oversette, men som jeg ikke har fått noen forlag til å ta ennå – til pynt og inspirasjon. På det metaforiske skrivebordet er det viktigste ordboka Van Dale.

– Har du noen gang vurdert forfatteryrket?
– Jeg har noen hjertesaker, og det hender jeg tenker at jeg gjerne skulle formidlet noe av dette. Et prosjekt jeg har i bakhodet (og i en Word-mappe) og kanskje vil ta opp en gang, handler om oppveksten min: Hjemme hos oss bodde det en håndfull psykiatriske pasienter fra Dikemark. Det ga meg noen opplevelser, erfaringer og refleksjoner som fortjener en plass i den offentlige samtalen om hvordan samfunnet bør være, ikke minst for folk som strever.

– Klarer du å være oversetter på heltid?
– Jeg klarer ikke annet enn å være oversetter på heltid, i den forstand at alt jeg gjør, gjør jeg som oversetter. Arbeidsdagen min inneholder ofte annet enn oversettelse også, blant annet leser jeg en del korrektur. Men også som korrekturleser er jeg oversetter, for det å lese andres tekster skjerper mitt eget språk. De andre oppdragene jeg tar, bidrar altså til å videreutvikle det viktigste arbeidsredskapet mitt.

– Dilemma: Du får 150 000 for å oversette et ukritisk kampskrift fra Trump, eller 1500 kroner for å oversette et tema som virkelig opptar deg?
– Jeg har noe alle frilansere burde hatt, nemlig en fast ansatt og godt gasjert ektefelle. Dermed ville ikke dilemmaet primært handlet om økonomi, men om å sikre leserne en mulighet til selv å vurdere ideologisk tvilsomme tekster. Jeg kunne nok oversatt Trump uten store kvaler, rett og slett fordi hans retorikk neppe fungerer i norsk språkdrakt.

Juryens begrunnelse

Juryen som er samansett av Ole Jan Borgund, Kristina Solum og Susanne Bergan, uttaler følgende om Lilleskjærets oversettelse:

I “Babel. Around the World in 20 Languages” har Gaston Dorren portrettert de 20 største språkene i verden i dag, med både standardiserte faktasider og en grundigere presentasjon av hvert språk. I tillegg til å gå inn på finurlige detaljer og fortelle morsomme anekdoter om de ulike språkene, trekker Dorren lange historiske linjer og tar opp mer overgripende lingvistiske temaer, hele tiden med humor og overraskende vinklinger.
Hedda Vormeland har oversatt “Babel. Jorda rundt på 20 språk” med smittende glød og entusiasme. Oversetteren gjengir på ypperlig vis både humoren og formidlingsgleden i originalverket, og hun behersker fagstoffet med trygg autoritet. I tillegg til å levere en solid oversettelse fra engelsk har Hedda Vormeland tilpasset verket til sitt hjemlige publikum ved å hente inn illustrerende norske eksempler som også løfter boka faglig. Som leser merker man raskt at oversetteren har hatt glede av å arbeide med dette verket.