Rosettaprisen 2024 til Miriam Lane!

Rosettaprisen er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings pris for beste oversatte sakprosabok i året før tildelingen. Det er sjette gang prisen deles ut. Prisen overrekkes på den årlige Hieronymusfeiringen oversetternes festdag – torsdag 26. september.

– Gratulerer med pris! Fortell om arbeidet med Forlatte steder av Cal Flyn!

– Det er overraskende! Når man sitter og jobber med stoffet er det en veldig innadvendt prosess. Det er litt fjernt at noen faktisk skal lese det.

– Har arbeidet med den skilt seg fra dine tidligere og senere oversettelser på noe vis?

– Arbeidet var veldig utfordrende, både språklig og innholdsmessig. Cal Flyn er innom så mange forskjellig fagfelt. Jeg talte gjennom, jeg har vært i kontakt med 19 ulike fageksperter, blant dem minst 10 professorer og noen kuratorer, og har sendt og mottatt 66 e-poster om bare fagtermene.

– Prosessen har skilt seg veldig fra mine tidligere oversettelser, også fordi jeg ikke har oversatt så mye sakprosa tidligere. Det faglige var krevende. Frykten er stor for å gjengi en fugleart feil på norsk.

– Også det språklige var også utfordrende. Flyn har en veldig poetisk tone, en egen lyrisk stil, som var vanskelig å få til godt. Jeg la det kanskje et hakk ned på norsk – forfatteren kaller det hun skriver for kreativ sakprosa – så jeg ville beholde det kreative i stilen hennes, og samtidig få det til å fungere på norsk og som sakprosa.

– Når man skal gjengi utgangsteksten med egne ord, blir det på et vis personlig, noe man må kunne stå inne for. Samtidig er det nok et ideal å gjengi teksten i renest mulig form, så kunsten er å fange forfatterens tone uten å tilføre så mye ekstra eller ta noe bort.

– Kunstig intelligens er en het potet i bokbransjen om dagen, både for forfattere, oversettere og forlag. Hvilke egenskaper tenker du er særlig viktige å ha som oversetter nå?

– Man har kanskje blitt mer bevisst på hva mennesket kan som maskinen foreløpig ikke kan, for eksempel når det gjelder metaforer, ironi eller doble betydninger. I Forlatte steder har forfatteren vært ganske kreativ med språket, da blir det en stor oppgave å fange opp kreativiteten og finne måter for å gjenskape den på målspråket.
– Noe Flyn ofte gjør, er å ta begreper vi kjenner og vri litt på dem. Det har vært noen av oversettelsesnøttene her, som kapitteloverskriften «Alien Invasion», som jeg oversatte med «Fremmed invasjon», men som like godt kunne blitt «romveseninvasjon» eller lignende i en annen kontekst. Det er mange slike i denne boken, og jeg håper dette er ting som KI kanskje fortsatt kan slite litt med.

«En lyttende og oppmerksom turkamerat»

Juryen for Rosettaprisen har bestått av Ika Kaminka, Hedda Vormeland og Erik Ringen (til april) og Morten Hansen (fra april).
Her kan du lese juryens begrunnelse for prisvinneren:

I Islands of Abandonment tar Cal Flyn for seg det ruiner etter menneskelig aktivitet og inngripen – byer, industriområder og militære anlegg som nå er forlatt, og hvor naturen har tatt over. Flyn har oppsøkt disse stedene, trasket rundt og pratet med folk som holder til der, undersøkt hva som skjedde med stedet – og hva som skjer der nå. Boken er skrevet i en medrivende, billedrik og rytmisk prosa, men også med mange spesialiserte termer fra en rekke ulike fagfelt.

I Miriam Lane har Flyn funnet en lyttende og oppmerksom turkamerat som er kongenial, etterrettelig og kreativ. Som oversetter tar Lane i bruk hele det norskspråklige arsenalet hun sitter med. Hun utnytter muligheten for sammensatte ord, velger norske vendinger heller enn å oversette direkte og lager nye ord om hun trenger det. Slik blir «soft green» til «mykgrønt», «non-victory» blir «dødt løp» og «the ground zero of American capitalism» blir «den amerikanske kapitalismens vugge».

På sitt beste er oversetteren nyskapende, som når hun oversetter «the blight» med en rett og slett genial neologisme – «byforvitring». Forfatteren – og oversetteren – lar leseren være med og føle på kroppen hvordan det er på disse stedene – som i Tsjernobyl: «Maling skaller av på et utall forskjellige måter, den flasser, krøller seg, smuldrer til støv. Murbrokker og glass knaser under skoene. Linoleum i trappen løsner flakvis på trinnene, våt og tynn, som skallet på et råttent eple eller huden på et lik.»

Boken leses lett og man frydes over språket, og selv om forfatterens – og oversetterens – skrivemåte er desidert unorsk, føles aldri boken oversatt.

NFFO gratulerer med Rosettaprisen!