Andreas Tjernshaugen

Navn: Andreas Tjernshaugen
Bosted: Nesodden
Alder: 51
Siste bok: Insektene i hagen, sakprosa for voksne, 2023 (barneboka Fuglenes farlige ferd
Verv i NFFO: Medlem av valgkomiteen.

– Hva er den beste sakprosaboka/faglitterære boka du har lest?
– En sterk kandidat er Keiseren av alle sykdommer av Siddhartha Mukherjee. Overstt av Mie Hidle. Det er en bok om kreft, skrevet av en kreftlege. Den er forbilledlig komponert og fortalt, og den gir innsikt som mange av oss dessverre får bruk for i løpet av livet – i hva kreft er og hvordan kreft behandles, og i hvordan leger tenker og arbeider. Dessuten gir den perspektivrike glimt fra den medisinske historien. Jeg var glad for å ha lest den da jeg ble nødt til å tenke mye på kreft som pårørende.

– Har du et godt skriveråd som funker?
– Bruk tid på å skrive tekst som ikke skal være med i boka, men som forbereder arbeidet med selve bokteksten. Skriv ned og utbroder ideer. Skriv et grundig og oversiktlig research-notat for hvert undertema. Og skriv ut ganske detaljert disposisjon for boka og etter hvert for de enkelte kapitlene. Når du har forberedt deg slik, kan du arbeide friere med å skrive gode setninger og avsnitt uten å bli avbrutt alt for ofte av at du må lete etter opplysninger eller gruble på hvor teksten er på vei. Alt dette er også forebyggende medisin mot skrivesperre: Får du ikke til å skrive brukbar boktekst, skriver du heller noe annet som vil komme til nytte på en bedre dag.

– Hva er den beste setningen du har skrevet?
– Jeg er godt fornøyd med denne: «Fra skipsdekket kunne de iblant skimte det enorme sjødyret som et turkisblått felt under overflaten, øyeblikket før det kom opp for å puste, mens alle om bord i fangstbåten ventet på braket fra harpunkanonen.» Den er fra Hvaleventyret. Hvordan vi nesten utryddet det største dyret som har levd, Kagge forlag 2018, s. 7)

– Hva gjør du når du står fast i teksten?
– Da skriver jeg et notat henvendt til til meg selv som beskriver problemet og mulige løsninger. Jeg skriver dette i full fart og tenker mens jeg skriver, starter med å notere et spørsmål som kan være så løst som «Jeg hater å jobbe med dette kapittelet – hvorfor det?». Så skriver jeg ned mulige svar på mitt eget spørsmål, og forslag til hva jeg kan forandre for å løse problemene. Og så skriver jeg ned innvendinger til mine egne forslag, nesten som om jeg hadde en skriftlig debatt med meg selv – og prøver å trekke en konklusjon som jeg kanskje sover på til dagen etter. Å gå tur mens jeg tenker er også nyttig i slike faser. Hvis ingen ting hjelper, begynner jeg heller å arbeide med en annen del av manus. Når jeg senere vender tilbake til problemet, ser jeg det gjerne med nye øyne.

– Hvilken sakprosabok vil du stå fast i heisen med?
– Den jeg er i gang med, eller den neste i bunken! For øyeblikket vil det si Mathilde Walter Clarks Det blinde øje om nedslaktingen av mink i Danmark under koronapandemien, og Anne Sverdrup-Thygesons Skogen.

– Hvilken skjønnlitterær forfatter inspirerer deg?
– Hilary Mantel skrev historiske romaner på en måte som gjør meg nysgjerrig på hvordan hun får det til. Jeg kan vel også ha prøvd å herme etter noen av hennes setninger.