Hilde Gunn Slottemo

Navn: Hilde Gunn Slottemo
Bosted: Verdal
Alder: 56 år
Siste bok: Et fritt ord. Stiftelse og samfunn 2024). Og i februar kommer Privatlivets historie. Slikkepotten, skjermen, soverommet og andre fortellinger, på Humanist forlag.
Verv i NFFO: Medlem av valgkomiteen

– Hva er den beste sakprosaboka/faglitterære boka du har lest?
– Det er særlig to bøker som har formet meg sterkt som fagperson. Den ene er den amerikanske historikeren Joan Scotts Gender and the Politics of History (1988) og den andre er Lynn Hunts artikkelsamling The New Cultural History fra 1989. De innledet den såkalte kulturhistoriske dreininga i humanistisk forskning. Jeg leste dem da jeg var stipendiat i historie, og jeg husker at de gjorde et voldsomt inntrykk fordi de presenterte meg for nye perspektiver og måter å tenke om fag og forskning på.

– Hva må gjøres for å øke leseferdighetene og leselysten til unge mennesker?
– Legg bort skjermene i større grad, både i skolen og på fritida. Jeg heier på Kari Nessa Nordtun her! Og så håper jeg både foreldre og lærere leser høyt for ungene så mye som de bare kan. Da jeg gikk på barneskolen, var det alltid høytlesing av læreren i matpausene. På den måten får alle barn en liten smak av litteratur. Og hva med å tenke nytt om lekser: I stedet for ordinære lekser, skal ungene lese i en selvvalgt bok minst en halvtime pr. dag, for så å gjengi innholdet i ettertid. Lesing krever mengdetrening.

– Har du et godt skriveråd som funker?
– Ja! Skriv! Ikke vent på inspirasjon, bare skriv. De første utkastene til en bok eller en artikkel er likevel bare kladder, men de første famlende forsøkene former tankene og hjelper til med å finne retning og mulige tolkninger. Og skriving er alltid en prosess, der en skriver om igjen og om igjen og om igjen, gang på gang.

– Hvis du som forfatter nå i 2024 skulle fått gitt et skriveråd til den yngre forfatterutgaven av deg selv – hva ville det ha vært?
– Jeg ville klappet meg selv på kinnet og hvisket noen trøstende ord: Du kan mer enn du tror, du er flinkere enn du selv aner. Slapp av. Stol på deg selv. Det går bra. Jeg lover! (Det er ikke et konkret skriveråd, men det handler om at en må tørre å stole på seg selv og sin mulighet for å formulere seg.)

– Hvordan ser den perfekte skrivedagen ut for deg?
– Skrivejobben starter egentlig før jeg starter å skrive. Først må jeg ha en god kopp kaffe, høre på nyhetene og lese aviser. Deretter må jeg få en frisk spasertur. Først da er jeg klar til å starte skrivinga, fysisk og mentalt. Hodet har klarnet og kroppen er kommet i gang. Og de beste arbeidstimene er alltid på formiddagen. Etter lunsj går det gjerne treigere, så da kan jeg heller gjøre andre ting som ikke krever så intens konsentrasjon: svare på mailer, forberede undervisning, delta på møter osv.

– Finnes det en sjanger du ikke har skrevet som du gjerne skulle skrevet?
– Jeg kunne gjerne tenke meg å skrive en roman. Jeg har to-tre romanideer i hodet, men får aldri tid til å begynne å skrive dem ut. Men en dag! (…kanskje.)