Tillitsvalgt i NFFO
Anne Bitsch
– Jobber du tålmodig og viljefast, lykkes du før eller siden, er Anne Bitsch råd til alle vordende forfattere der ute.

Navn: Anne Bitsch
Alder: 45
Siste bok: Mellom menneske og manus. Etikk, følelser og metode i litteraturen (antologi redigert sammen med Merete Røsvik)
Verv i NFFO: Komite for tildeling av aktualitets- og debattstipend
– Hva er det mest givende ved vervet i NFFO?
– Å bidra til at forfatterskap spirer og gror, og å finne viktige bøker man har vært med å tildele støtte til i bokhandelen. Stipendordningene til NFFO er ryggraden til flere av vår tids viktigste forfattere.
– Hva er den fremste kampsaken du ønsker å jobbe for i NFFO?
– Hvert år, i forbindelse med offentliggjøringen av hvilke bøker som blir innkjøpt til bibliotekene, sitter det forfattere og redaktører som er skuffede og sinte over at akkurat deres bok ikke kom gjennom nåløyet. Tørr jeg minne om at det ikke er en menneskerett å bli innkjøpt – det er et privilegium.
– Når det er sagt: gode bøker bør være offentlig tilgjengelig. Innkjøpsordningen må styrkes og utvides! Mer penger!
– Hvis du var kulturminister for en dag – hva ville du gjort for faglitteraturen da?
– Jeg tror ikke jeg har anlegg for å være politiker. Jeg er dårlig på kompromisser og oppfattes av mange nok som irriterende prinsipiell. Men om jeg hadde kunnet velge en post, ville jeg gått for kunnskapsministeren. Da hadde jeg kastet nettbrett og mobiler ut av skolen uten å se meg tilbake. Skjermbrukutvalget har konkludert med at digitale hjelpemidler kan svekke elevers konsentrasjon og evne til å lese lange tekster. Lesing på skjerm forbindes av barn og unge gjerne med fritid og underholdning, ifølge utvalget, og kognitive ressurser som er nødvendig for læring kobles ikke på. Bruk av penn og papir oppøver finmotorikken og skaper forbindelse mellom hode og kropp, tenkning og sansning. Var det Freud som sa at det er en direkte portal mellom underbevisstheten og håndskrivingen?
– Det er ikke noe å lure på. Skal leseferdigheter og -lyst opp, må skjermbruken ned. Det gjelder oss voksne også.
– Hva er den beste sakprosaboka du har lest?
– Joan Didions selvbiografiske bok The Year of Magical Thinking. Språket er skarpt som et barberblad og uendelig følsomt for detaljer. Didions sorg og eksistensielle oppløsning etter mannens brå død formelig kryper under huden. Man er ikke den samme etter å ha lest boka.
– Har du et godt skriveråd som funker?
– Å skrive for hånd! Jeg skrev bøker som barn, for hånd og i kladdehefter. Det oppøvde min fantasi. I ungdommen skrev jeg dagbok. Det lærte meg å prosessere og sortere følelser. Da jeg observerte rettssaker under doktorgraden tok jeg notater for hånd. Det tvang frem oppmerksomhet og dyp konsentrasjon. Og etter et samlivsbrudd i fjor har jeg tatt opp dagbokskrivingen igjen. Det gir stor klarhet å dokumentere alt.
– Hvordan var din vei inn i NFFO?
– Jeg søkte stipend første gang i 2006 til et prosjekt om menn og mannlig sårbarhet. Det ble refusert, både av NFFO og Gyldendal. Selv om prosjektet ikke var verdig et stipend, tente muligheten et lys inni meg: tenk at man kunne få skrive bøker og få betalt for det! Nesten alle mine bøker har siden, i en eller annen forstand, kretset rundt kjønn og sårbarhet. Jeg er NFFO evig takknemlig for at jeg har fått mulighet til å leve av å skrive bøker. Mitt råd til alle debutanter er: ikke gi deg om du får nei på første forsøk! Jobber du tålmodig og viljefast, lykkes du før eller siden.