Bjørn Bjørnsen

Spalta «Ukas NFF-er» er et nytt, fast innslag på foreningens hjemmesider. Her vil vi ukentlig presentere forfattere og oversettere, som er medlemmer i NFF.

Først ut er altså Bjørn Bjørnsen, som foruten å ha vært en av foreningens grunnleggere, også har et rikt forfatterskap bak seg. Blant annet med Johannas verden, som ble trykt i over 100 000 ekseplarer. Andre bestselgere var Det utrolige døgnet og Narvik 1940, som begge var hovedbøker i Bokklubben Nye Bøker.

I 1977 stod han i spissen i kampen for å få bedret arbeidsvilkår og rettigheter for sakprosaforfattere i Norge – og året etter var Norsk Faglitterær Forfatterforening grunnlagt. I 1990 ble også oversetterne med, og det nye navnet ble Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Bjørnsen var formann for foreningen i 1978-1980, og senere i 1982-1984 og fra 1986 til 1988.​

- Hvilke forventninger har du til årets sakprosahøst?
- Jeg forventer at utviklingen fra de senere år med velskrevne dokumentarbøker om og fra vår norske virkelighet fortsetter. Jeg håper også på at det dukker opp skarpe, frie penner som kan dra i gang en informert debatt om hva vi skal bruke vårt nye forsvar og våre nye super-kampfly til. Foreløpig er det kommet en høyst leseverdig artikkelsamling om det. (Sikkerhetspolitiske veivalg, skjebnefellesskap med USA og NATO?)

- Er det en spesiell bok du ser fram til?
- Det er bortimot umulig å plukke ut en blant et hundretall spennende titler. Jeg ser fram til Ottar Brox bok om vårt nye klassesamfunn, Kristoffer Egebergs bok om fredsnasjonen Norge med spørsmålstegn etter og Aina Bassos bok om hekser.

- Hvilken bok er du mest glad for å ha skrevet?
- Det må være Balladen om en cellesanger, om Sanger-Hans (Aleksander Hansen) liv som løsgjenger. Han diktet viser og prosastubber fra stålburene i kjelleren på Opstad tvangsarbeidsanstalt der forfyllede rallare, krigsseilere og andre tapere ble låst inne gjennom et halvt århundre. Alt holder neppe høye, kunstneriske mål, men det bidro til at løsgjengerloven ble endret i 1970. Kanskje bidro boken også til en verdig avslutning på sangfuglens harde liv på jorden

- Hvilken sakprosabok har gjort mest inntrykk på deg?
- Det er uten tvil Stavanger-advokaten Trygve Wyllers bok Fangeliv og fri tanke fra 1947. I tyske konsentrasjonsleire avklarte han i enkle ord sitt forhold til en usynlig Gud som tillot slik behandling av mennesker. Jeg leste den i 12-13 års alderen og slapp senere å gruble på om Gud eksisterer. Flommen av krigsbøker i 40- og 50-årene da jeg begynte å tråle bokhyllene, bekreftet Wyllers tanker og nødvendigheten av å bli med i det evige strevet mot et levelig samfunn for alle. Ellers muligens en av Bertrand Russels artikkelsamlinger – han gikk i fengsel for sin pasifisme da han var 80, sier Bjørn Bjørnsen.

Bibliografi (utdrag)

Abort i Norge, 1966 Pax

En mann kalt Gulosten, 1968 B&S

Vel blåst, 1971 Tiden

Det var en gang en folkeavstemning 1973 Gyldendal

Balladen om en cellesanger, Hans Aleksander Hansen, 1973 Gyld

Johannas verden (om revmatisme), 1974 B&S

Norge etter 1945, 1975 Cappelen

Det utrolige døgnet, 1977 Gyldendal

Narvik 1940, 1978 Gyldendal

Filmkunnskap (lærebok), 1981 Gyldendal

Har du hjerte? Tusener lider! (Arbeiderbladets historie b.1), 1984

Har du frihet og sommersol kjær? (Arbeiderbladets historie b.2) 1986 Tiden

Norges og verdens historie etter 1850 (lærebok) 1988 Aschehoug

Plutselig en dag (Berlinmurens fall) 1990. Gyldendal

Våre nye folkeeventyr (filmindustrien mot år 2000) 1993 Gyld.

Sammen ble vi sterke (NEKFs historie) 1994 NEKF

Under bomberegnet (Sivilt luftvern før 1945), 1995 Justisdep.

En fortelling om fossen og samfunnet 1997 Akershus energi

Vår historie (Samvirke bank og forsikring) 1998 Tiden

Veien til velferd (Velferdssamfunnets framvekst) 1999 Tiden/LO

Hele folket i hus (OBOS historie, 2 bind), 2007-2009 Boksenteret/OBOS​