Sverre Mørkhagen

– Gratulerer med ny bok og Riksmålsforbundets litteraturpris! Lanseringen av din bok Ibsen. «…den mærkelige Mand» ble kanskje litt mer livlig enn du hadde forventet. Terningkast seks i Dagbladet – etterfulgt av massiv negativ kritikk, anført av Ibsen-forskeren Jørgen Haave. Hvordan har den siste uka vært?
– Jeg skulle gjerne fått snakket om andre ting også enn hva Haave tvinger meg til – det er veldig mange interessante innfallsvinkler til Ibsen og hans forfatterskap. Men noen har bestemt seg for å gneldre og glefse mot meg med forbausende raseri. De er ikke mange, men desto mer er de intense i sin energibruk. Heldigvis strømmer det også på med anerkjennende og gode tilbakemeldinger. Lørdag skal jeg til Sandefjord og motta Riksmålsprisen i litteratur, og det ser jeg fram til med stor glede.

– Haave mener at boka er «et deprimerende tilbakeslag» for Ibsen-forskningen og sier i et intervju med Klassekampen at «det finnes ingen historiske kilder som peker i retning av at dette skal være riktig». Hva var din beveggrunn for å bringe historien om Ibsen og graviditeten opp i biografien?
– Akkurat nå ser det faktisk ut til at Haaves stab av mobiliserte slektsgranskere har gjort funn som nettopp svekker deres konklusjoner og styrker det 40 år gamle resonnementet som jeg har trukket fram. Jeg har trukket det fram fordi det har gjort meg nysgjerrig. Haaves slektsgranskere så det ikke selv, men jeg så ganske fort at de hadde funnet en veldig interessant opplysning. Det de så på som et angrep på meg, var i stedet det motsatte. Om Haave nå spiser sine ord, tviler jeg på – til det virker han altfor sint.

– Det er ennå ikke gått ti år siden sist vi fikk en stor Ibsen-biografi, av Ivo De Figueiredo. Hva fikk deg til å gå løs på prosjektet?
– Det gjorde jeg helt og holdent ut fra min egen interesse for forfatterskapet. Ibsen er en sentral del av mitt norske hovedfag fra UiO (Universitetet i Oslo). Jeg har hatt lyst til dette lenge, men måtte holde meg tilbake inntil boken ikke lenger kom altfor tett innpå Figueiredos. Nå kommer min fint inn i et løpende mønster siden Hans Heibergs biografi fra 1968 – siden den har det vært utgitt en ny Ibsen-biografi i Norge vært tiår. Og det skulle bare mangle; vi er Ibsens hjemland. Hvor tett kommer ikke Shakespeare-biografiene i England?

– I 2014 avsluttet du det fantastiske tre bind store verket om den norske utvandringen til Amerika på 60 år. Du har også skrevet bøker om Kristin Lavransdatter og Peer Gynt. Har du noen gang vurdert samtiden?
– «Samtiden er ej en Skosåle værd», sier Peer Gynt – han finner dessuten «Historiens indre Mekanik underfundig».
– Men spøk til side – nei forresten, jeg har muligens for stor respekt for samtiden. Den virker uoversiktlig og uhåndterlig – jeg synes jeg har nok med å leve i den, om jeg ikke også skal skrive om den. I min takketale kommende lørdag kommer jeg blant annet til å fremheve verdien av stabilitet og kontinuitet i skriftspråket – i det ligger også språkets mulighet som verktøy til forståelse ut over det umiddelbare her og nå. Det berører et av de største utfordringene for mennesker som skal naturalisere seg i et nytt land og en ny kultur. Arbeidet med bøkene om utvandringen til Amerika var en lærerik tid slik sett, gjennom norsk-amerikanernes utfordringer lærte jeg mye om kulturelle brytninger.