Inger Sverreson Holmes

Inger Sverreson Holmes, som var varamedlem i styret i forrige periode, har lang fartstid i organisasjonen. Hun har vært i Oversettelsesutvalget i seks år, de to siste som leder. I tillegg har hun sittet i Fondsstyret og Stipendkomiteen for oversettere og har vært prosjektleder for Sakprosafestivalen og Oversatte dager.

– Gratulerer med det nye vervet! Handlingsprogrammet for 2018 inneholder jo en imponerende lang rekke prioriterte arbeidsområder. Er det noen emner du brenner spesielt for og vil arbeide videre med som nestleder i styret?
– Jeg er primært valgt inn i denne posisjonen for ett år, og tenker den viktigste funksjonen min da blir å støtte den nyvalgte lederen på grunnlag av min forholdsvis brede bakgrunn fra organisasjonen. Når det er sagt, er jeg jo både oversetter og frilanser og er spesielt opptatt av disse to medlemsgruppenes kår både innenfor organisasjonen og i kultur- og arbeidslivet ellers. Språkpolitikken står også mitt hjerte nær.

– Du oversetter fra engelsk, svensk og dansk, og det ser ut til å vere stor tematisk spredning mellom tekstene. Hva er den morsomste oversetterjobben du har hatt?
– Jeg har studier i både engelsk og oversettelse bak meg og ser på sakprosaoversettelse omtrent som journalistikk. I bunnen ligger norskkunnskaper og viten om hvordan man bedriver research på et emne. Så forsøker man gjerne å spisse seg inn mot det som interesserer mest. I mitt tilfelle står politikk, religion og samfunnsvitenskap øverst på lista.

– Jeg er så heldig at jeg har det gøy på jobb om ikke hver dag, så i hvert fall veldig ofte. Særlig i de siste stadiene av arbeidet med en tekst, når den faller på plass. Jeg oversetter kronikk- og debattstoff for noen av dagsavisene våre, og det er kanskje det aller mest spennende jeg gjør. Å få være en del av den dagsaktuelle debatten, sette seg raskt inn i temaet og produsere oversettelsen høy på adrenalin for at den skal rekke deadline.
… eller det sakte arbeidet i oversettelsen av tekster som Filosofi som poesi, av Richard Rorty, som nesten var som å legge puslespill.
… eller kanskje jeg skal trekke frem boka Hillbillyens klagesang, om hvordan det er å vokse opp i rustbeltet i USA, med en bestemor som banner så saftig at oversetterkinnene mine rødmet.
… eller en jobb jeg gjorde nesten helt i begynnelsen av karrieren, som var å oversette et kjærlighetsbrev fra en som hadde truffet en norsk jente på reise, og som ville gjøre inntrykk på henne ved å skrive på hennes eget språk. Om det er sakprosa eller skjønnlitteratur får dere vurdere selv, muligens er det sjangeroverskridende.

– Hva arbeider du med akkurat nå?
– Akkurat nå legger jeg siste hånd på en bok om intet mindre enn Gud, om hvordan mennesker til alle tider har skapt Gud i sitt bilde. Forfatteren er den nokså kontroversielle religionshistorikeren Reza Aslan, og jeg kan røpe at han kommer med en veldig overraskende konklusjon.

– Dere oversettere sitter vel mye alene, krumbøyde over bøker og tastatur – som alle oss andre i NFFO. Hva har det betydd for deg å engasjere deg i det fagpolitiske arbeidet?
– I tillegg til det å få tilhøre et fagmiljø og ha noen å «nerde» sammen med, må jeg si at oversetterne i foreningen har en egen evne til å ta godt vare på hverandre. Her har jeg møtt mange kloke og fine mennesker og fått noen gode venner.