Sonja M. Mork

I 2010 utga Sonja M. Mork og Wenche Erlien boka Språk og digitale verktøy i naturfag på Universitetsforlaget – som har vært noe av en inspirasjonskilde for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere i faget siden. Nå er en revidert utgave klar for å motivere ytterligere årganger av lærere og elever.
Sonja M. Mork som til daglig jobber ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo ble selv inspirert av en engelsk bok for noen år siden.

– Det står å lese i forordet at du kom over boka Language and Literacy in Science Education under studier i England og tenkte «Hvorfor har vi ikke noe slikt på norsk? Tenk om jeg hadde hatt denne boka da jeg jobbet som lærer!» Hva var det som fenget? Og hvorfor ville den være godt egnet for lærerutgaven av deg?
– Det var mange ting som fenget med Language and Literacy in Science Education. Den viste til forskning om at en av de største barrierene for å lære naturfag er språket. For meg bidro denne boka til å skape bevissthet om, og å sette ord på, noen utfordringer jeg hadde kjent på som lærer. Boka behandlet hva som kjennetegner naturvitenskapelig språk og at den som vil lære naturfag bedre må lære det naturvitenskapelige språket. Boka viser hvordan man kan lære naturfag ved å jobbe systematisk med språk, lesing, skriving og muntlige aktiviteter. Det som er fint med Language and Literacy in Science Education, er at den påpeker noen sentrale utfordringer i naturfagundervisningen og gir forskningsbaserte begrunnelser for dette. Like viktig er det at den kommer med forslag til løsninger og viser eksempler på hvordan dette kan gjøres. Selv om boka bruker et akademisk språk og refererer til forskning, er den skrevet på en slik måte at innholdet er lett tilgjengelig for lærere. Alt dette streber vi også etter å få til med Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag.

– Hvis du skal ta en overordnet helsesjekk – hvordan står det til i dag med naturfagene i det norske skoleverket og i læreplanene?
– Naturfag i grunnskolen skal representere fagene biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi. Vi vet at alle de største utfordringene verden står overfor har en naturvitenskapelig dimensjon. Det handler om nok mat og vann til jordas befolkning, helse, klima og energi. I så måte er det et tankekors at naturfag har få timer sammenlignet med andre fag, og i forhold til land vi liker å sammenligne oss med.
– Med dagens timetall, er innholdet i naturfaglæreplanen for omfattende og legger mer til rette for overflatelæring enn dybdelæring. En del av læreplanreformen i 2006 var at alle fag fikk ansvar for å jobbe med de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlig og digital kompetanse på fagets premisser. For naturfagets del har fokuset på de grunnleggende ferdighetene bidratt til økt bevissthet om fagets tenkemåter og praksiser. I naturfag er bruk av språket viktig, altså lesing, skriving, snakking og lytting. Regning og bruk av digitale ferdigheter står sentralt i å tilegne seg faget. – For lærere som er utdannet innenfor andre tradisjoner har det vært utfordrende å se at lesing, skriving, regning, muntlig og digital kompetanse er en del av naturfagenes tenkemåter og praksiser. Dermed har det også vært vanskelig å utnytte mulighetene for å bruke de grunnleggende ferdighetene som drahjelp til økt læring i faget. Utgangspunktet for boka vår var å hjelpe lærere på disse områdene.

– Det er allerede 11 år siden 2006. Kanskje på tide med en revidering av naturfaglæreplanen?
– Ja, og nå pågår det arbeid med å fornye alle fagene i læreplanen. Fagene skal bygges opp rundt noen sentrale kjerneelementer, bestående av begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Arbeidet med å definere kjerneelementer er ekstra utfordrende i naturfag som representerer hele fem vitenskapsdisipliner. Her blir det viktig å løfte fram elementer som er felles for alle eller flere av fagdisiplinene. Et eksempel på det er utforskende arbeidsmåter. Resultater fra TIMSS 2015 (Trends in International Mathematics and Science Study) viser at norske elever presterer bedre i naturfag når de jobber utforskende. Den samme studien viser imidlertid at mange lærere føler seg utrygge på denne arbeidsformen og at få lærere praktiserer utforskende undervisning.
– Norske elever fortjener et spennende og lærerikt naturfag. Da trenger de flinke naturfaglærere som har solid faglig bakgrunn, som behersker utforskende arbeidsmåter, jobber systematisk med språk, tekster og kommunikasjon, og som kan tilpasse undervisningen til alle typer elever. Videre er det behov for flere naturfagstimer i grunnskolen og redusert omfang av læreplanen slik at elevene får tid og mulighet til å fordype seg i noen sentrale kjerneelementer. Sist, men ikke minst, så er det behov for gode og varierte læringsressurser, ikke bare lærebøker.

– Som tittelen lover, temaet for boka er språk, tekst og kommunikasjon. Bra! Jeg skulle ønske jeg hadde skjønt i grunnskole og videregående hvor spennende naturfagfeltet faktisk er. Har formidleren tradisjonelt stått litt i veien for budskapet i naturfagundervisningen i Norge?
– Først vil jeg si at det finnes mange flinke naturfaglærere i Norge. Men du har et poeng. Det er nok slik i naturfag, som i andre fag, at læreren ofte snakker mesteparten av tiden. Det gjelder å endre fokus fra hva læreren skal si, til hvordan læreren kan stimulere elevene til refleksjon og aktiv deltagelse i produktive samtaler. I kurssammenheng har vi jobbet mye med strategier som skal aktivisere elevene mer i dialoger og plenumssamtaler. Når elevene skal lære det naturvitenskapelige språket må de utfordres til å bruke de faglige begrepene. De må ha fokus på, og bruke, begrepene hele tiden; når de snakker, når de skriver, når de leser og når de gjør praktiske aktiviteter.
– Det finnes en rekke ulike strategier læreren kan bruke for å fremme faglig snakk hos elevene. Noen av disse beskriver vi i boka vår. Likeledes kan læreren med enkle grep gjøre arbeidet med tekster mer interessant og meningsfylt for elevene. Først og fremst ved å variere tekstkilder. Vi vet at læreboka står sterkt, og i mange klasserom er den kanskje den eneste tekstkilden. Det finnes utallige relevante tekster fra andre kilder som også kan brukes i undervisningen. Å gi leseoppdrag er for eksempel en strategi for å skape leseengasjement hos elevene som vi har god erfaring med.

– Så det indre bildet vi har av naturfaglæreren som lukter litt brødskive, som inneholder så mye fagkunnskap at han har vanskelig med å få det ut og framstår som lettere eksentrisk, stemmer altså ikke?
– Litt karikert kan man si at det finnes to ytterpunkter av undervisningstradisjoner i naturfag. Den ene tradisjonen er ganske teoretisk. I slike klasserom er læreren ganske tro mot læreboka. Elevene løser oppgaver fra boka, gjør avskrift fra tavla og gjennomfører kanskje noen få oppskriftsmessige forsøk fra boka. Få andre kilder og læringsressurser blir brukt. I det motsatte ytterpunktet er det mye aktivitet for aktivitetens skyld. I slike klasserom er det fokus på at elevene skal synes det er gøy, uten at det legges så mye vekt på refleksjon og forståelse av hva som faktisk skjer. De fleste naturfaglærere befinner seg forhåpentligvis et eller annet sted i mellom disse ytterpunktene.

– Hva har vært viktig for dere å kommunisere med denne boka?
– Det aller viktigste har vært å bidra til et mer nyansert bilde av naturvitenskapene og hvordan naturvitenskapelig kunnskap dannes. Folk flest, også lærere og fagfolk fra andre fagfelter, har en stereotyp oppfatning av at naturvitenskapelig kunnskap er faktabasert og at det bare finnes én naturvitenskapelig metode (den hypotetisk deduktive) som beskriver hvordan naturvitenskapelig kunnskap dannes. Mange har et bilde av naturvitenskapelige forskere som én mann med vernebriller og hvit labfrakk. Men så enkelt er det ikke. Naturvitenskap kan være kontroversiell, midlertidig og åpen for ulike tolkninger. Det er sentralt å kunne argumentere for disse tolkningene ut fra empiriske data. Forskere jobber mye med tekster og formidling, og de fleste forskere jobber i grupper og felleskap med andre. Med boka vår ønsker vi å bidra til et mer nyansert bilde av naturvitenskapene. Vi ønsker å løfte fram de sidene av naturvitenskapene som handler om å jobbe med språk, tekster og kommunikasjon. Disse aspektene fyller en betydelig del av forskeres arbeidstid, men har vært underkommunisert. Vi mener at økt bevissthet om disse sidene ved naturvitenskapene kan bidra til at flere elever kan se for seg å jobbe med naturvitenskap i et fremtidig yrke.

– Hvem synes du kommuniserer og formidler godt om naturfagene i offentligheten i dag?
– Det er mange som er gode til å formidle egen naturvitenskapelig forskning. Vi har ofte brukt Jørn Hurum og hans forskergruppe som eksempel, mest fordi de ikke bare beskriver resultatene sine, men også formidler hvordan forskere jobber og hvordan naturvitenskapelig kunnskap blir til, for eksempel tar de opp debattene rundt tolkningen av det berømte IDA-fossilet. En annen grunn til at vi bruker Hurum og gruppa hans som eksempel er at de tar i bruk mange forskjellig sjangrer nå de formidler (for eksempel barnebøker, rockesanger, blogg, tv, radio, så vel som mer tradisjonelle forskningsartikler).
– Fra vårt eget fagfelt, naturfagdidaktikk, vil vi trekke fra SIbel Erduran som er professor ved University of Oxford og Jonathan Osborne som er professor ved Stanford University. Begge er gode til å formidle hvordan naturvitenskapelig kunnskap blir dannet. Begge argumenterer sterkt for at naturfagene ikke bare må formidle hva vi vet innenfor naturvitenskapene, men hvordan vi vet. For eksempel, alle vet at jorda er rund, men hvordan vet vi det? Hva slags evidens har vi? Evidens og argumentasjon er svært sentrale elementer i naturvitenskapelig kunnskapsutvikling.

– I den norske offentligheten (og i lærebøker i naturfag) er det absolutt behov for å formidle et mer nyansert bilde av naturvitenskapene. Det har lett for å bli mange hvite labfrakker, vernebriller og wow-effekt. Det er lite fokus på at forskere jobber mye med tekster, de leser mye, foretar kritisk vurdering av hva andre forskere har gjort, reflekterer, argumenterer og lager koblinger mellom kunnskap fra ulike områder, de skriver og diskuterer med kolleger. Mye av forskeres kreative arbeid foregår i tidlige faser av en utforskning og legger grunnlaget for forskningsdesignet.