Merete Franz

Merete Franz er tekstforfatter og oversetter, men også mye annet og sentral i mye av NFFs arbeid. Vi nevner i fleng: regionkontakt i Telemark, medlem av Oversetterutvalget, redaktør for bloggen oversattsakprosa.no og nytt medlem av redaksjonsrådet til Prosa. I tillegg er hun også aktiv som daglig leder og informasjonsansvarlig for Litteraturhuset i Skien på deltid. Puh!

– Men nå får du ta på deg oversetterhatten, Merete: Rundt 10 prosent av NFFs medlemmer er oversettere, og de utgjør en vesentlig del av det litterære Norge. Men er det med en oversetter som med en god fotballdommer: oversetteren er veldig god hvis hen klarer å være usynlig?

– Hva hadde verden vært uten oversettere? Om ikke verdenslitteraturen hadde blitt utgitt i norsk språkdrakt? Om vi ikke hadde fått tilgang til ny kunnskap gjennom oversatt sakprosa? Oversetterne åpner dører inn til andre kulturer og introduserer tankegods til nye språk- og kulturområder. Når det gjelder uttrykket «de usynlige oversetterne», så er det jo noe i det. De færreste er klar over hvilke utfordringer oversetterkunsten byr på. Jeg vil anbefale alle å lese oversetternes egne blogger, både de skjønnlitterære oversetternes blogg og sakprosaoversetternes blogg, for å få innsikt i hva det virkelig vil si å oversette. Oversettelse er jo dessuten så mangt! Triennalen Oversatte dager, som gikk av stabelen på Litteraturhuset i Oslo for tredje gang i fjor vinter, gir et godt svar på hvor mye oversettelsesbegrepet rommer.

– Du var en av gründerne av Litteraturhuset i Skien i 2009, og nå har du også blitt daglig leder. Hva slags ambisjoner søker du og dere mot? Og her kommer et sterkt ledende spørsmål: flest mulig litterære stjerner dere vet trekker folk – eller sakte men, sikkert oppbygging av en lokal litteraturtradisjon?

– Opprinnelig var vår ambisjon å skape litterære opplevelser ingen andre her i fjorden, som vi sier, kunne matche. Selv var jeg nettopp flyttet hjem igjen etter over ti år i byer som Wien og København og flere år i Oslo, og måtte bare finne på noe som kunne gjøre Skien «min» igjen. Heldigvis fant jeg en handlekraftig makker i Helle Riis, og i dag har vi et veldig kompetent, arbeidende styre på plass. Vi gikk hardt ut de første årene, da vi hadde minst penger, mest energi og størst pågangsmot, med mange og svært smale arrangementer. Vi har fått erfare at det er like mye jobb for oss med arrangementer som trekker ti publikummere, som med dem som trekker 600. Og siden det siste i størst grad forhindrer røde tall, er det klart vi må ha flest av dem. Men vi forsøker hele tiden å kombinere kjente forfattere med mindre kjente forfattere, da får vi som arrangører både i pose og sekk … Vi mener helt klart at noe av det aller viktigste Litteraturhuset i Skien kan gjøre, er å gi scene, publikum og lesere til gode forfattere fra Telemark. Det har vi gjort helt siden 2009, og de siste fire årene har særlig programposten Stemmer fra Telemark stukket seg fram.

– Du er fra Skien, ja. Har byen egentlig noen gang kommet seg over tapet av Henrik Ibsen? Jeg mener, han vendte jo aldri tilbake og snakket nedsettende om fødebyen.

– Enten Ibsen ville det eller ei, vil han og hans verker for evig og alltid være knyttet til Skien og til hans oppvekst her i byen. Det kan ingen ta fra oss, heldigvis. Dessuten ser vi mange referanser til Skien i Ibsens verker, både til byen og til folka som levde her på Ibsens tid. Skien har ikke forvaltet Ibsen-arven godt nok; da vi gikk i gang med arbeidet med Litteraturhuset i Skien, var ikke litteratur en gang nevnt i kommunens kulturplan (!). I dag er et nytt bibliotek med et nasjonalt Ibsen-kompetansesenter i startgropa. Vi går spennende tider i møte her i Ibsens fødeby. I samarbeid med NFF arrangerer forresten Litteraturhuset i Skien en Ibsen-prosalong i mars, der Ibsen-biografene Ivo de Figueiredo og Jørgen Haave møtes for å diskutere fakta og myter om Ibsen.

Les mer om Merete Franz her
www.franz.no