Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Ukas NFFO-er

Bjarne Bjorvatn

Når man vet at influensa hvert år tar livet av omkring 900 personer i Norge, er det god grunn til å frykte en epidemi som er betydelig mer smittsom og som kanskje medfører 10 ganger høyere dødelighet, sier Bjarne Bjorvatn, en av Norges fremste viruseksperter.

Bjorvatn

Bjorvatn ble i 2010 ble utnevnt av Kongen til ridder av første klasse for sin innsats innen internasjonal helse. Han har en lang karriere innen norsk og internasjonal forskning, og utga i 2016 boka Vaksiner – en forbannet velsignelse. Han har vært professor ved Universitetene i Tromsø og Bergen, og har siden 2016 vært professor ved The Pyongyang University of Science and Technology i Nord-Korea, hvor han underviser i immunologi og mikrobiologi.

– La oss ta det fra begynnelsen. Hvordan kan en slik type virus som korona i det hele tatt oppstå?
– Det nye koronaviruset, eller «SARS-CoV-2», er et nytt virus i den store koronavirus-familien. SARS-CoV- 2 forårsaker den nå pandemiske sykdommen som ifølge WHO skal omtales som «Covid-19».
– Koronavirus finnes både blant dyr og mennesker. Vanligvis kan ikke virus som er anpasset til en dyreart hoppe over på en annen. Men noen ganger oppstår det mutasjoner i arvestoffet som gjør at virus får nye egenskaper, for eksempel evnen til å angripe andre arter. For at slike muterte virus skal bli farlige for mennesker, må de være meget smittsomme og samtidig gi alvorlig sykdom.

– Og det har vi jo hørt om før?
– Ja, vel kjent er mutasjoner hos influensavirus som fører til smitte fra fugler eller fra svin til mennesker (fugleinfluensa og svineinfluensa). SARS-CoV-2 er opprinnelig et flaggermusvirus som trolig via en infisert mellomvert (muligens et lite skjelldyr) ble spredt på matbasaren i Wuhan i desember 2019.

– Du verden. Selger de flaggermus på matbasaren i Wuhan?
– Det tror jeg nok ikke, men flaggermus kan gjennom bitt infisere dyr som siden slaktes og selges på markedet.
Også to andre koronavirus, SARS-CoV-1 og MERS-CoV, har i senere år ført til alvorlige epidemier, forteller Bjorvatn.
– Flaggermus antas være opprinnelig vertsdyr også for disse virustypene, men kattedyr (SARS) og dromedarer (MERS) er senere blitt kroniske bærere av smittestoffet.

– Hva er forskjellen på disse?
– Severe Acute Respiratory Syndrome (SARS) var en influensalignende, svært smittsom sykdom med ca 10 prosent dødelighet. SARS ble først påvist 2002 i Guangdong-provinsen i Kina, og spredte seg siden til Hong Kong og andre deler av Øst-Asia, og til Canada. Sykdommen rammet oftest friske voksne. Mange helsearbeidere døde. Fram til mai 2003 ble det rapportert i alt 10 000 tilfeller. SARS-epidemien var over i juli 2003.
– Middle East Respiratory Syndrome (MERS) opptrådte høsten 2012 i Midtøsten. MERS-CoV forårsaker lungebetennelse og akutt lungesvikt. Sykdommen har høy dødelighet, 30-35 prosent. Totalt er det siden 2012 rapportert ca 2500 MERS-tilfeller i 27 land. Smitten forekommer fortsatt, spesielt i Saudi-Arabia, der 203 nye tilfeller ble registrert i 2019.

– Hvorfor er koronaviruset så alvorlig?
– Fordi det er meget smittsomt. Man regner med at hver Covid-19 pasient i gjennomsnitt sprer smitten til 2-3 nye personer. Til sammenligning smitter hver influensapasient i gjennomsnitt 1,5 nye personer under de årlige influensaepidemiene. Dødeligheten i Covid-19 ER er anslått til omtrent 1 prosent når alle med kliniske symptom inngår i regnestykket, mens denne dødeligheten hos eldre og sykelige personer trolig er omkring 2-3 prosent. Dødeligheten i vanlige influensautbrudd – uansett alder – er bare omkring 0,1. Når man vet at influensa hvert år tar livet av omkring 900 personer i Norge, er det god grunn til å frykte en epidemi som er betydelig mer smittsom og som kanskje medfører 10 ganger høyere dødelighet.
– Rent symptomatisk har ellers influensa og Covid-19 mye til felles, og begge rammer i første rekke de eldre og mennesker med nedsatt immunforsvar.

– Nå har myndighetene besluttet å innføre dramatiske begrensninger i vår tilvante livførsel. Vi blir også oppfordret til å holde oss unna offentlige transportmidler og møteplasser, og arrangementer møter, konferanser, reiser blir avlyst over alt. Samfunnet stenges. Er det riktig ting å gjøre, sett ut fra et smitteperspektiv?
– Svaret er ja. Alle de drastiske tiltakene som myndighetene nå pålegger oss har til hensikt å redusere takten på smittespredningen. Planleggingen tar utgangspunkt i et scenario der epidemien i løpet av 2020 kan smitte 2.2 millioner nordmenn, at 733 000 kan behøve innlegging i sykehus, og at 5.500 av disse kan behøve intensivbehandling. Dette er hypotetiske tall. Men i dag kan man maksimalt behandle 600 slike intensivpasienter samtidig. Selv om antallet intensivplasser med respiratorer teoretisk kan fordobles i en krisesituasjon, vil de intensivplassene vi disponerer (i dag) være helt utilstrekkelige for den situasjonen man nå planlegger for.
– Skulle mange bli alvorlig syke samtidig, sier det seg selv at situasjonen blir uhåndterlig, spesielt som vi i tillegg til manglende sengeplasser også har en betydelig mangel på smitteversutstyr. Det kan også bli vanskelig å finne kvalifiserte personer til de mest utsatte deler av helsesektoren når korona-eksponert helsepersonell må settes i karantene.

– Det er vel altfor tidlig å si noe konkret – men vil alle tiltakene hjelpe?
– Tiltakene som nå er innført vil trolig bidra til å begrense smittespredningen. Selv om de er lite utprøvd og enormt omfattende, tyder erfaringer fra spesielt Kina på at de kan være effektive. Likevel er det viktig å understreke at epidemien bare kan bremses, men foreløpig ikke stoppes.
– For å kunne bremse denne epidemien mest mulig effektivt, er tilgang på raske prøvesvar helt essensielt. De nødvendige reagenser har vært mangelvare i mange land, også i Norge. Ved det raskt økende behovet for slike analyser, vil laboratoriekapasiteten lett bli sprengt. Dermed kan mange smittefarlige personer unngå å bli oppdaget i tide, og mange som ikke er det, holdes i karantene eller i sykehus unødvendig lenge.

– Litt mer generelt om viruset og hvordan det spres. Hvordan skjer smittespredningen, og hvordan kan hver enkelt beskytte seg?
SARS-CoV-2 overføres i hovedsak som dråpesmitte, ved hoste, nysing, og når man samtaler på nært hold. Virus kan også holde seg intakt i flere timer på overflater som for eksempel bord, og på gjenstander som dørklinker og mobiltelefoner. Virus overførers også lett ved hudkontakt, når man klemmer hverandre eller håndhilser. Husk at man med hendene ofte berører ansiktet, og at nese, munn og øyne er de stedene hvor virus kommer inn i kroppen. Det er foreløpig uklart om SARS-CoV-2 også kan overføres med mat og drikke som følge av forurensning med avføring og urin.

– Hvilken avstand bør vi holde til hverandre, rent fysisk?
– Helst minst 2 meter fra folk med pågående luftveisinfeksjon. Og du bør selv praktisere god hostehygiene og hyppig hånddesinfeksjon. Slike tiltak vil reduserer sjansen for å bli smittet og for eventuelt å smitte andre.
– Selv om Covid-19 pasienter er mest smittsomme i tidlig fase av sykdommen, kan personer uten synlige tegn på infeksjon likevel ha SARS-CoV-2 i nese og svelg. Hvor stort problemet med symptomfrie smittekilder er, er fortsatt uavklart, men trolig kan mange tilfeller av sykdom uten kjent smittekilde forklares på denne måten.
– Det er også et problem at inkubasjonstiden, som normalt er 4-5 dager, kan variere mellom 2-14 dager. De med lengst inkubasjonstid, kan således være smitteførende i flere dager før symptomene debuterer. Det er også vist at mange er smittsomme flere dager etter at de ble symptomfrie.

– Hvor lang tid tror du det vil gå før vi har klart å utvikle en vaksine mot koronaviruset?
– De fleste eksperter regner med at det vil ta minst ett år før en effektiv vaksine mot Covid-19 vil være tilgjengelig på markedet. Lovende vaksiner vil sikkert bli lansert i løpet av noen måneder, men behovet for omfattende kliniske utprøvinger med tanke på bivirkninger og beskyttende effekt er meget tidkrevende.

– Etter at europeeren sist på 1400-tallet hadde inntatt Amerika, døde de lokale i hopetall av sykdommer som europeerne bragte med seg. De innfødte hadde rett og slett ikke noe immunforsvar mot disse sykdommene. Som vi ikke har mot koronaviruset. Er dette sammelignbare situasjoner?
– Jo, det er en viss likhet her. Urbefolkningen både i Sør- og Nord-Amerika hadde aldri vært utsatt for sykdommer som kolera, kikhoste, kopper eller meslinger på tiden for den europeiske koloniseringen. For alle disse sykdommene var manglende immunitet en hovedårsak til at de innfødte døde i hopetall. De fleste europeerne, derimot, hadde hatt disse sykdommene i sine første leveår, og de som overlevde barneårene, var derfor beskyttet. Dagens pandemiske SARS-CoV-2 er nytt for mennesker i alle verdensdeler, og kan derfor spre deg uhemmet overalt.

– Helt til slutt: vi vet vi har mange bakterier som er «snille», som vi har god bruk for. Har vi mennesker noen virus – og nå snakker jeg i kroppslig forstand – som vi har bruk for?
– Vi tenker jo vanligvis på virus som farlige smittestoff som blant annet forårsaker HIV, Ebola, meslinger og influensa. Men virus kan også ha en gunstig effekt på vår helse. Gjennom millioner av år har menneskets utvikling skjedd i samspill med utallige mikrober, inklusive virus.
– Trolig ble deler av viralt arvestoff tidlig inkorporert i vårt eget genom, og har påvirket utviklingen av viktige funksjoner. I våre dager har man tatt i bruk modifiserte virus som kan angripe og selektivt drepe kreft-celler. Ellers inngår svekkete eller drepte virus i en rekke viktige vaksiner som hvert år redder utallige mennesker fra alvorlig sykdom og død.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.