Ukas NFFOer
Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl
Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl har nærmest utløst en skjedereaksjon i bokhandelsalget med sin første bok. Møt ukas NFF-ere!
Ikke bare det norske, men også det internasjonale bokmarkedet har kastet seg over seg over bokdebutantene og deres Gleden med skjeden, utgitt på Aschehoug for bare noen uker siden. Med sin myteknusende, saksopplysende og morsomme bok om det kvinnelige kjønnsorganet har de også vunnet mange hjerter, nyrer og hva det skal være.
– Gratulerer, dere føk rett inn på bestselgerlistene med Gleden med skjeden da den kom ut tidlig i januar. Og der oppe i toppen er dere godt plasserte fortsatt. Hva er den store og dype hemmeligheten bak suksessen?
– Hemmeligheten er å skrive en bok som både er faglig seriøs og samtidig morsom og underholdene om et tema ingen har skrevet en like god bok om tidligere. Man må huske å velge et tema som virkelig engasjerer folk. Sex, for eksempel, eller kvinnehelse. Og så må man publisere den til rett tid. Lykke til!
– Visste vi det ikke!
– Nei, nå tuller vi litt. Men vi tror at det er en kombinasjon av at dette har vært et overmodent tema for en bok lenge og at vi klarer å skrive om medisin på en måte som kommuniserer med yngre kvinner. Nå har Gleden med skjeden også blitt en internasjonal suksess. Siden lansering i Norge har vi solgt til 16 land, og det har ikke gått helt opp for oss enda. Vi er enormt glade for at så mange mennesker, både i og utenfor Norge, vil få tilgang på god informasjon om seksuell helse, men det er vanskelig å skjønne at det er vår bok som har gjort det så bra. At ingen har gjort det før oss, forblir et mysterium.
– Er det kvinner eller menn som er mest opptatt av det kvinnelige kjønnsorganet?
– Her er det nok stor variasjon innad i kjønnene! Mange menn vi har snakket med tror boken heter Gleden VED skjeden i stedet for Gleden MED skjeden. Det understreker bare at det er forskjell på å selv ha en skjede og ønsket om å ligge med noen med skjede. Kvinnelige kjønnsorganer er jo ikke bare interessante fordi man kan ha sex med dem, men også fordi man må forholde seg til dem hele tiden, hver eneste dag, hvis man har dem selv. Kvinner har mange ulike hverdagssymptomer fra underlivet, og det er klart de er interesserte i å få gode svar på spørsmålene de har om dette. Når og hvorfor utfloden endrer seg i løpet av menstruasjonssyklusen er og blir mindre spennende for menn. Hvorfor mensen gjør så vondt, og hva man kan gjøre med det, blir samme greia. Menn (hvis de i det hele tatt er interesserte i kvinner, det må de jo ikke være) er i hovedsak opptatte av det kvinnelige underlivet som sexobjekt, mens kvinnene selv er opptatt av funksjon i et bredere perspektiv. Sex er bare en del av greia. Det er vel så viktig at underlivet fungerer i hverdagen og ikke gir sterke plager.
– En lettlest og morsom beretning om en kvinnes kjønnsorgan må jo være en drøm for den enhver tid oppvoksende generasjon som kanskje ikke tør å ta opp spørsmål de synes er vanskelige. Hvordan er reaksjonene på boka fra ungdommen?
– Gleden med skjeden er ikke egentlig en ungdomsbok, selv om mange tror det er ungdom som er mest opptatt av kunnskap om sex. Vi opplever at kvinner på 30 ofte har nøyaktig samme spørsmål om sex og kropp som jenter på 14. Vi har derfor rettet boka mot et litt eldre publikum, nettopp for å nå flere. Språket og det faglige retter seg i hovedsak mot kvinner på vår egen alder, som om vi skulle skrevet boka til oss selv eller til våre venninner, men samtidig treffer vi lesere fra starten av tenårene til svigermor på 60. Vi har ikke helt funnet ut hvor gamle våre eldste lesere er, men vi vet om én over 90! Men “ungdommen”, som du skriver, leser den også, absolutt. Noen har sagt at de føler at vi skriver til “dem,” og da har vi vel truffet riktig. Vi har både fått meldinger fra unge som har lest selv, og fra mødre og lærere og andre voksne som har lært noe nyttig de gjerne vil lære videre til unge i sin omgangskrets.
– Dette begynte som en blogg – underlivet.blogg.no i 2015. Hva fikk dere i gang med prosjektet?
– Før vi startet bloggen hadde vi jobbet med seksuell helse siden 2011, da vi begge startet på medisinstudiet. Vi har blant annet jobbet som seksualundervisere på ungdomsskoler og asylmottak med organisasjonen Medisinernes seksualopplysning. Vi opplevde at det sto ganske dårlig til med folks kunnskap om sex og seksuell helse, og ville gjøre noe med det. Vi er begge glade i å skrive og formidle, så da var en blogg det ideelle mediet for oss.
– Hvis du skal korte det ned til én ting – hva er det en kvinne absolutt burde vite om sitt eget kjønnsorgan, som hun kanskje ikke vet fra før?
– Det er mange morsomme “funfacts” om kvinnens underliv, for eksempel ligner klitoris mer på en giraff enn på en liten knapp foran i underlivet. Det er det ikke mange som vet. Men vi er mer opptatte av normalisering. Det er så mange kvinner der ute som sliter med følelsen av ikke å være gode nok som de er. Sex har blitt en ny prestasjonsarena, og presset for å ha et perfekt sexliv, i tillegg til et perfekt yrkes- og familieliv sliter folk helt ut. Det er lov å ha det gøy og ta ting litt som det er, å tenke at man er god nok.
– Og hvis vi snur på det – hva er det en mann absolutt burde vite om en kvinnes kjønnsorgan, som han kanskje ikke vet fra før?
– Det er fint å vite at de fleste kvinner trenger direkte stimulering av de ytre delene av klitoris for å oppnå orgasme. Vaginalsex er med andre ord sjelden nok.
– Oki, takk. Da noterer vi oss det.