Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Ukas NFFO-er

Reidar Müller

Den som roper i skogen får som kjent svar. Reidar Müller fikk så mange at han skrev bok om det.

Mueller reidar lite

Reidar Müller er aktuell med boka Skogens historie, og holder gjesteforedraget under NFFOs medlemsmøte i i Oslo onsdag kveld.

– Gratulerer med bok! Du har altså rett og slett skrevet om skogen, som dekker mer enn en tredjedel av landet vårt. Jeg har en snikende følelse av at mange nordmenn på tross av dette har et fjernt forhold til skogen og dets historie. Er vi ikke lengre naturmennesker?
– Ikke lengre naturmennesker? Fulgt med på seertallene til Monsen i det siste? Nordmenn er veldig flinke til å nyte naturen, poste fine solnedganger i sosiale medier eller slite seg opp på en topp, men for meg handler det like mye om å forstå naturen rundt meg. Siden jeg alltid har hatt et nært forhold til skog, ønsket jeg nettopp å utforske skogen historie, dens arter og ikke minste hvordan den har blitt sett på gjennom tidene. De fleste har tross alt et forhold til skogen, men hvor godt kjenner vi den egentlig? Etter å ha lest boken min håper jeg at leseren vil se på skogen med nye øyne.

– Bokas fulle tittel er Skogens historie – og den besværlige trangen til å spore ulv. Hvorfor er ulven sentral i din beretning? Det ryktes at du selv har vært på ulvesporing og er observert ulende i skogene rundt omkring. Kan dette bekreftes?
– Hehe, ingen kommentar til sistnevnte, les boka! Etter en litt famlende start på dette skogbok-prosjektet, ga dette nærme-meg-ulven en motor til historien. Og jeg skal røpe såpass at dette ulve-greiene tok litt av etter hvert. Fra at jeg var ganske uinteressert i dette myteomspunne rovdyret, ble jeg mildt sagt hekta på dette med ulv. Dette er hva min svenske følgesvenn i boken, også kalt vargmannen, kaller vargdopet.
– Som en klok og målrettet forfatter burde jeg kanskje ha lagt denne ulve-greia på hylla etter at boka ble ferdig, men det har jeg beklageligvis ikke, vil kona og barna mine si, klart. Det at jeg virker litt trøtt akkurat nå skyldes at jeg i natt i rasende fart har sust rundt på skogsbilveier i grenseområdene til Sverige på utkikk etter ulv.

– Interessen for Skogens historie strekker seg langt utover landegrensene – den er knapt utkommet, men er innkjøpt av fem land allerede. Bortsett fra de opplagte kvalitetstegnene, skjer dette også fordi utlendingers inntrykk av oss nordmenn er enten a) hav, b) fjell eller c) skog?
– Det er jo veldig stas at flere anerkjente utenlandske forlag har kjøpt rettighetene. Selv om nordmenn begynner for alvor å få øyene opp for populærvitenskap, er nok fortsatt det internasjonale interessen større for slik litteratur. Skog og ulv er jo også temaer som engasjerer et bredt publikum.

– Du har en doktorgrad i geologi, som sist vi sjekket handlet om steiner og bergarter. Som du også har skrevet om i Det som ble Norge. Hvorfor har du gått opp fra ura og inn i skogene? Eller er det vi som ikke har peiling på hva geologi egentlig er?
– Dette er jo ikke en geologi-bok om skog. Jeg har også bakgrunn som forskningsjournalist, og det er nok journalisten som er mest fremtredende i denne boken. I Skogens historie behandler jeg de fleste aspekter ved skog; det seg være både dens kulturhistorie og naturhistorie. Men jeg skal jo innrømme at jeg har en forkjærlighet for det lange linjene i skogens historie. Tross alt er skogen et 385 millioner år gammelt økosystem som har vært essensielt for livet på jorda. Dessuten er det fascinerende, særlig for en geolog, å forestille seg at Norge var blankskurt og skogløs for 12 000 år siden, mens nå dekker skogen en stor del av landet vårt.

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.