Marit Bromark

Marit Bromark har på en-to-tre blitt Norges quizdronning. I fjor kom hennes første Julequiz, og nå er hun aktuell med Påskequiz – og på trappene er Sommerquiz.

– Gratulerer med quizsuksessene! Julequiz 2017 og Påskequiz 2018 har nå et opplag på henholdsvis 26 000 og 20 000 – og har begge toppet salgslistene. Selv skal familien Bromark kanskje påskeferiere i St. Tropez for de mange royaltypengene?
– St. Tropez høres jo ikke så dumt ut, men det blir nok hjemmepåske i år. Kanskje tar vi en liten tur til familiehytta på Gålå for sesongens siste skitur, dersom været blir bra. Uansett blir det noen runder med påskequiz, selvfølgelig. I min familie har vi alltid vært glad i quiz som kveldsunderholdning på hytta, men nå får jeg ikke lov til å være med lenger. Kun hvis min nevø Einar stiller spørsmålene hender det at jeg får lov til å svare, for han har så intrikate regler for poengberegning at det ikke nødvendigvis er den som svarer riktig som vinner. En gang vant søsteren min fordi hun sovnet.

– Vi visste jo fra før at vi er et quizelskende folk. Helt fra Kåre Kapps spørrebøker og oppover i tid har vi vært gærne etter den slags. Men det betyr også at konkurransen er stor, det er mange bøker der ute i sjangeren. Hva er hemmeligheten bak at akkurat dine bøker har nådd helt opp og fram?
– Jeg er veldig glad for at folk liker quizbøkene mine, det er så gøy! Jeg tror bøkene treffer godt fordi de retter seg mot hele familien. Alle bøkene har egne spørsmål for barn, men de sesongrelaterte spørsmålene og familiespørsmålene er ikke så vanskelige at barn er helt sjanseløse. Poenget med bøkene er jo at hele familien skal ha det hyggelig sammen. Skru av tv-en, legge bort mobilen og droppe facebook og instagram en liten stund. Quiz skal selvfølgelig være litt utfordrende – og bøkene gir deg helt klart litt å gruble på også – men først og fremst skal det være gøy. Og det er jo ikke noe gøy hvis du ikke kan svare på et eneste spørsmål. I tillegg synes jeg bøkene har veldig fine cover, man blir jo glad av å se på dem! Nå begynner folk å kjenne dem igjen i butikkene, og hvis du kjøpte Sommerquiz eller Julequiz ser du fort at Påskequiz tilhører samme serie. Og jeg er blitt fortalt at mange synes de er de veldig fine å gi bort i gave når de skal på besøk til noen, i stedet for en bunt tulipaner, to telysholdere eller enda en sånn lykt til å sette på trappa.

– Spørrebøkene er ikke det eneste du har syslet med. Du har tidligere utgitt Overleve. En beretning fra Kambodsjas mørke år i samarbeid med Sivun Pen og Politikk er å ville i samarbeid med Erik Solheim. Hva er forfatterplanene framover?
– Jeg har nettopp levert Sommerquiz 2018 til forlaget, og deretter blir det ny Julequiz. Sånn sett er jeg blitt sesongarbeider, selv om jeg er litt ute av sesong: Det siste året har jeg hatt julestemning i september, påskestemning i desember og sommerfølelse i februar. I tillegg til quizbøkene jobber jeg med en bok om Istanbul, som blir en slags reisebok om verdens vakreste og mest interessante by. Hvis verden var én stat, ville hovedstaden vært Istanbul, skal Napoleon ha sagt. Jeg er helt enig. Istanbul er hele verden – og verdenshistorien – samlet i én by. Nå begynner endelig turismen til Istanbul å ta seg opp igjen etter et par år med lave besøkstall, det er gledelig. Man kan ikke gå gjennom livet uten å ha besøkt Istanbul minst én gang.

– Du har jobbet som frilanser i mange år i avis- og magasinpressen og har også virket som oversetter, i tillegg til altså forfatterjobben. Hvordan har vilkårene for en frilansarbeider endret seg i det turbulente medielandskapet vi har hatt de siste 10-15 årene?
– Det er helt klart blitt tøffere å være frilanser. Honorarene har gått ned – ikke bare relativt, men i kroner og øre – samtidig med at arbeidsmengden har gått opp. Før holdt det å levere en god tekst. Nå skal man også levere tre bildeforslag, en fengende sharetekst til sosiale medier, en videosnutt til nettsiden samt innspill til en podcast om samme tema. Alt for en langt lavere lønn enn noen fast ansatt ville godtatt. I tillegg blir det stadig mer vanlig at eksterne byråer overtar rollen som redaksjonen og redaksjonssjefen tidligere hadde – det finnes jo knapt redaksjoner lenger. Noen er veldig dyktige, mens andre mangler litt forståelse for hva det vil si å skrive en artikkel eller et portrettintervju. Enkelte ser ut til å tro at journalistjobben blir halvert dersom man halverer tekstlengden, og at honoraret dermed også kan halveres. Men jobben er den samme uansett om jeg skriver 3000 eller 6000 tegn. Det er det ikke alltid like lett å få gehør for. Det er ikke blitt vanskeligere å få oppdrag som frilanser, men det er blitt vanskeligere å få skikkelig betalt for jobben.​