Ole Mathismoen

I mange år har Ole Mathismoen vært en kjent og pålitelig byline bak tusenvis av artikler i Aftenposten om miljøvern – og mangel på det. Parallelt har det også blitt bøker. To stykker bare i år, Trettitre norske trær på Cappelen Damm, og Hva er greia med klima?, sammen med Jenny Jordahl på Vigmostad Bjørke.

– Vi noterte oss med stor interesse følgende i omtalen av Trettitre norske trær: «Med smittende formidlingsglede tar den prisbelønte journalisten og tømmerhoggeren Ole Mathismoen…» Jasså, tømmerhogger? Hva er dette? En journalist med erfaring med fysisk arbeid?
– Joda, jeg liker litt fysisk jobbing ute. Som barn var jeg overbevist om at jeg skulle bli bonde. Derfor forlot jeg trygge Asker straks ungdomsskolen var over, og reiste til skogskole og internatliv på Kongsberg. Jeg hadde allerede levert noen saker til Budstikka, og det tok bare et par måneder før jeg begynte å skrive om begivenheter ved skogskolen i Laagendalsposten. Så løpet var vel lagt. Jeg fullførte to år på skogskolen og ble tømmerhugger, men har aldri hatt det som jobb. Men jeg fikk med meg mye god kunnskap om trær og natur og maskiner..

– Er det for å bøte på samvittigheten for trefellingen at du nå har begått en hyllestbok til trær?
– Jeg er veldig tilhenger av at vi skal bruke norsk trevirke til å bygge og varme. Men vi må la mer av skogen, mer av naturen være i fred. Tusenvis av arter trenger gamle trær og urørte skoger. Vi har plass og råd til å passe på alle artene våre. I Aftenposten skriver jeg mest om klimakrise og truet natur. Treboken er en en kjærlighetserklæring til norske trær. Både gamle og yngre trær gjemmer så mye av vår historie. Mange av dem stod der da vi ble født, og de skal stå der nå vi dør. Vi må passe på de kjempene vi har igjen, vokte dem som nasjonalskatter. Jeg håper boken vekke litt mer tre-kjærlighet i Norge. God utsikt fra terrassen eller stua er ikke alt.

– Du har utmerket deg som miljøjournalist i Aftenposten i mange år før det ble populært å være en miljøverner. Hvordan var aksepten på slutten av 80-tallet for å få miljøsaker på trykk i avisa, i konkurranse med politikk, krim, sport og kultur?
– Jeg vært heldig. I alle disse årene har jeg hatt sjefredaktører og nyhetsredaktører som har støttet meg, gitt meg frihet til å skrive det jeg synes har vært viktig. Aldri har noen av dem forsøkt å bremse meg. Snarere har de oppmuntret når stormen fra motstandere har vært som tøffest, og sendt meg ut til alle verdens hjørner for å skrive om trusler og om gode løsninger.

– I år har du også ute barneboka Hva er greia med klima? Hva er din egen drivkraft i miljø-engasjementet?
– Mitt prosjekt er å gjør det lille jeg kan til at verden ikke skal gå fullstendig av hengslene. Det forsøker jeg å gjøre ved å være “håndverkeren” som leser rapportene og oversetter dem til forståelig norsk. Ved å intervjue forskere og eksperter og videreformidle deres vitenskap. Og, kanskje viktigst de siste årene, å gi barn og unge folk en mulighet til å forstå vanskelig klima- og naturvitenskap.
– Man blir mer glad i naturen når man kan mye om den. Og bare de som er glad i naturen vil ta vare på den når de blir voksne. Det er dagens unger som må gjennomføre det virkelig store grønne skiftet. Kanskje våre Grønne Greier-serier og bøker kan forberede dem litt. Det er min drøm og mitt prosjekt.

– Greta Thunberg ble nylig kåret til Årets person i Time Magazine. Enig eller uenig i dette? Hvor viktig er hun for klimasaken?
– Donald Trumps raseri over at hun ble årets person er bevis bedre enn noe på at dette var veldig riktig. Jeg ble veldig glad da jeg så det. Men ikke overrasket. Ingen person har det siste året forandret så mye i verden som henne. Hun har satt i gang et folkelig opprør blant unge folk – og mange voksne – som har manglet de siste årene. Opprøret er hørt av dem som forhandler klimaavtale.
– Jeg tror mange nasjoner ikke vil våge å stoppe den prosessen som er i gang, i frykt for å få verdens unge på nakken. Det har vært nesten absurd å følge Greta Thunberg på klimatoppmøtet i Madrid. Ingen har vært mer ettertraktet. Miljøministre, amerikanske milliardærer og filmstjerner har måttet nøye seg med å komme i andre rekke.

– Ok, la oss få en kort oppsummering: hvordan står det til med jordkloden?
– Aldri har det vært sluppet ut mer klimagasser enn i år. Aldri har det vært så mye klimagasser i atmosfæren. Aldri er det ødelagt så mye natur som i år. Aldri har det smeltet så mye is på Grønland, brent så mye regnskog i Amazonas… Listen er lang. Men, det har heller aldri vært så mange mennesker krevd endring som nå, aldri har solenergi vært så billig, aldri har så mange store bedrifter i verden jobbet for å bli klimanøytrale og bærekraftige. Virkeligheten er ganske mørk, men jeg er optimist. Vi kommer til å klare å begrense oppvarmingen, men ikke tidsnok til at verden vil være ganske annerledes om 50 år. Dessverre.