Torbjørn Hodne

– Du har skrevet en rekke bøker om markedskommunikasjon. Hvordan har fagfeltet ditt endret seg i de årene du har jobbet med det? Eller spurt på en annen måte: hva er den største forskjellen mellom en bok om temaet for 20 år siden og en utgitt i dag?

– Det er som å gå fra steinalderen til romalderen. Både måten å kommunisere på, språket og terminologien er helt annerledes nå, og dagens kommunikasjonskanaler og plattformer var nærmest ikke-eksisterende. Den store endringen kom først og fremst med World Wide Web i 1991 og med Microsofts nettleser for Web i Windows i 1995.
De grunnleggende markedskommunikasjonsteoriene er ikke endret. Sosiale medier som Twitter, Facebook, You Tube, Instagram og åpne og lukkede nettsamfunn har imidlertid endret markedskommunikasjonens karakter radikalt. Budskapet som tidligere ble kommunisert via aviser, tidsskrifter, radio og fjernsyn fortsetter nå å «leve sitt eget liv» i sosiale medier med en spredning en ikke kunne drømme for få år tilbake.
– Ei bok om markedskommunikasjon må i dag ta alt dette opp i seg samtidig som den må benytte alle de teknologiske mulighetene Internet og sosiale medier byr på pedagogisk.

– Sammen med Kristian Hagestad er du NFFs regionkontakt for Agder. Hvordan står det til på det faglitterære feltet i regionen? Onsdag 29. mars inviterte dere til Prosalong med temaet: Er læreboka avlegs? Og dere reiste spørsmål som «har ikt-baserte læremidler gjort læreboka overflødig?» Og videre: «Representerer læreboka gårsdagens – ikke dagens og morgendagens – kunnskapsstatus?» Har du selv kommet fram til noe svar på disse spørsmålene.
– Det er vanskelig å spå, spesielt om framtida, men jeg er ikke i tvil om at læreboka fortsatt vil være grunnfjellet i all undervisning. Samtidig er jeg sikker på at morgendagens lærebok vil være annerledes enn slik vi kjenner den i dag. Jeg tror ikke at ikt-baserte læremidler gjør læreboka overflødig. I en tid med økende Wikipedia-dokumentasjon og Fake news vil ei lærebok med god, kontrollerbar dokumentasjon, skrevet av dedikerte, kunnskapsrike forfattere, og med god kvalitetssikring fra forlagenes side, være en nødvendig motvekt mot «kompendiumlæreboka». Den vil komme på papir, men også publiseres i andre formater i andre medier. Hvilke vil framtida vise.

– Du har skrevet en rekke lærebøker om markedsføring og mediekunnskap. Hva er planene videre på det feltet for forfatter Hodne?
– Jeg har mange ideer og konsepter som jeg arbeider med uten å kunne si noe nærmere om i hvilken grad de er realiserbare og når de eventuelt kommer. Det er lange prosesser. På den annen side er det viktig at en i sitt syttifemte år får tatt ned ballene som svever der opp.

– Hvis du skal dele med oss tre gode lesetips for god faglitteratur/sakprosa – hvilke vil de være?

• Bjørn Berge: «Landene som forsvant» (Spartacus, 2016)
• Gunvald Opstad: «Min far Emanuel» (Bokbyen forlag 2016)
• Sunde, Hjalmar: « Siegfried. Kanonen på Møvik : en beretning om tyskernes Batterie Vara.» (Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum, 2015)