Hanne Mørk

Kanskje vil den aldri nå en bestselgerliste, men Hanne Mørks ferske bok Tolking i justissektoren styrer klar av slike pekuniære detaljer og retter heller kursen i retning samfunnsoppdraget. Tolken er bindeleddet mellom oss og verden, på steder og i situasjoner de færreste av oss befinner seg på eller i. Hos politiet, i retten, barnevernet, i asylsaker og i fengselet.

– Du jobber i et spennende felt som mange kanskje ikke vet så mye om. Dette er da også den eneste fremstilling om rettstolkning på norsk. Hvilke fagfelt der jobber du innenfor selv?
– Ja, boka er den første i sitt slag i Norge, og faktisk den første i det hele tatt som dekker alle de teoretiske og praktiske sidene av alle områdene av tolking i justissektoren i én og samme bok. Den bygger på min erfaring som konferanse- og rettstolk. Det vil si at jeg tolker i kabin og uten kabin i norske og utenlandske domstoler og på internasjonale konferanser om alt fra forsuring av Østersjøen til politisamarbeid og kongresser i fagbevegelsen, og på delegasjonsreiser med organisasjoner og myndigheter. Når jeg tolker i retten i Norge, er det som oftest i skatte- og patenttvister, foreldretvister og straffesaker.

– En tolk skal på en side formidle en norsk, juridisk virkelighet og generell samfunnskunnskap til mennesker i utsatte situasjoner. Og likeledes bringe deres historie tilbake trygt over alle mulige tekniske, språklige, og emosjonelle hindre. Dette må da være en ekstremt kompleks arbeidsoppgave?
– Tolken skal ikke formidle norsk virkelighet eller samfunnskunnskap til sine brukere, tolken skal overføre det som sies fra det ene språket til det andre, så nøyaktig som mulig. En trofast tolking betyr å gjengi budskapet i samsvar med originalen, det vil si både faktisk innhold, ordvalg, stil, følelsesinnhold, og eventuelle faktiske eller formelle feil i grammatikk eller fakta. Det er partenes ansvar å sørge for at motparten forstår konteksten, altså den juridiske og samfunnsmessige virkeligheten, og oppklarer misforståelser.
– Det er viktig for retten å vite hva slags kunnskapsnivå og språkkompetanse den fremmedspråklige personen har, for å kunne vurdere det han eller hun sier, så tolken skal ikke pynte på noe eller legge til eller forklare noe som helst. De følelsesmessige hindrene kan ofte ligge hos tolken selv, særlig hvis det dreier seg om overgrepssaker. Forklaringene i slike saker kan forfølge meg i dagevis, så å lære seg å utvikle en profesjonell, ikke personlig, empati, er viktig.

– Hvilke komplikasjoner er de vanligste å møte på i faget ditt?
– I retten er det ofte de tekniske arbeidsforholdene, særlig utenfor Oslo. Når retten ikke har tolkekabin eller ikke har mikrofon, er det vanskelig å høre hva en selv sier når det hvisketolkes for en person, f. eks. under innledningsforedragene og prosedyrene, der vi sitter ved siden av personen inne i salen.
– Noen dommere har heller ikke forstått at det ikke er tolkens oppgave å sammenfatte det retten sier, tolken skal, etter sin etikk, tolke at det partene sier til hverandre, men selvsagt ikke det forsvarer og tiltalte snakker om seg imellom. Retten må instruere tolken om hva han skal tolke, hvis han ikke skal tolke alt.

– Gjennom medieoppslag over flere år har vi fått inntrykk av at det er også kontroverser knyttet til tolking i rettsvesenet, både hva gjelder habilitet og kvalitet på tolkingen. Hva er ditt inntrykk her, om du skal forsøke en oppsummering?
– Det finnes mange flinke tolker, men det finnes også mange som trenger formell opplæring i hvilke lover vi har, hva som står i dem, i norsk juridisk terminologi, og om den underliggende samfunnskontrakten og etikken som styrer partenes atferd i retten. Domstolene er det kanskje viktigste elementet våre demokratier i Vesten og ikke alle tolker forstår de styrende prinsippene for rettsstaten. Uten rettssikkerhet, intet demokrati.
– For fremmedspråklige parter i retten er kvaliteten på tolkingen en viktig del av rettsgarantiene. Jeg tror at tolkeutdanningen og autorisasjonsordningen slik disse nå er, legger altfor liten vekt på de særlige kunnskapene og ferdighetene som må utvikles for at tolken skal fylle oppgaven sin tilfredsstillende, i en så spesiell sektor som justissektoren. Dette, og ønsket om å bidra å styrke rettssikkerheten i Norge, var min hovedmotivasjon for å skrive denne boken. Tolker har et stort samfunnsansvar og dette er mitt bidrag til at de skal kunne aksle det.

– Men for å ta nå den lysere siden til slutt: hva er den givende delen i arbeidet ditt?
– Jeg er en grunnleggende nysgjerrig person, nysgjerrig på samfunnsprosesser og kunnskap, ikke på enkeltpersoners gjøren og laden. Tolkeyrket gir meg orkesterplass i situasjoner jeg ofte ellers ikke ville hatt tilgang til, der fremragende spesialister og jurister foredrar om emner jeg kanskje ikke vet noe om, eller som jeg slik får mer dybdekunnskap om. Arbeidet i retten er nesten som et kaleidoskop over samspillet mellom den enkeltes handlinger og de forskjellige samfunnsmessige konsekvensene disse handlingene kan ha. Og så får jeg jobbe med mange forskjellige, hyggelige og morsomme kolleger, sier Hanne Mørk.