Marta Breen

– Nå har du være styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i fire år og til sammen åtte år i styre, og trer av ved årsmøte 7. april. Takk for innsatsen! Hva i alle dager skal du finne på nå?
– Nå skal jeg fortsette livet som frilansforfatter. Styreledervervet har tatt mye tid, så nå får jeg forhåpentligvis større skrivero framover.

– Også de siste seks årene i denne foreningen har vært begivenhetsrike. Hva vil du trekke fram som spesielle, spennende, morsomme, utfordrende og vanskelige saker fra denne perioden?
– Jeg synes det var fantastisk da sakprosaforfatterne endelig ble sluppet inn i Norsk Forfattersentrum. Tidligere har vi kjempet oss inn i alt fra innkjøpsordningen til NORLA, og dette var liksom den siste store bastionen.
– Det var også et stort øyeblikk da årsmøtet stemte for Styrets forslag til ny stipendordning for et par år siden. Da åpnet vi for flere skribentgrupper som tidligere ikke hadde mulighet til å søke stipend. For eksempel yngre akademikere som i sin vanlige arbeidssituasjon kun tilbys incentiver for å skrive på engelsk, og derfor ikke oppfylte kravet om å ha publisert hundre sider på norsk. Det er viktig å fange opp framtidas NFF-ere. Samtidig gikk vi over fra én til to årlige søknadsrunder, noe som gjorde prosessen mye mer fleksibel for forfatterne.

– Det er fortsatt et stykke til likevekt med skjønnlitteraturen i tilfellene normalkontrakt og innkjøpsordninger. Ledende innledning til spørsmål: hva blir sakprosaens utfordringer framover?
– Ja, fremdeles er det mange skjevheter vi bør få gjort noe med. Det er for eksempel latterlig få statlige arbeidsstipend som går til sakprosa, innkjøpsordningen er for liten og royaltyprosenten i normalkontrakten skjevfordeler skjønn og sak i altfor stor grad. Jeg tror imidlertid at tiden jobber for oss i flere av disse sakene. Alt tyder på det.

– Hva er ditt inntrykk av sakprosaens standing blant det store publikum – hvordan har du opplevd utviklingen her de siste seks årene?
– Jeg mener at det virkelig har skjedd noe med litteratursynet de siste åra. Det er blitt langt flere fellesarenaer der skjønnlitteratur og sakprosa møtes, og det er ikke lenger slik at fiksjonsforfatteren automatisk anses som mer interessant. Dette gjelder ikke bare i bransjen, men også ute blant leserne. Folk strømmer til for å høre faglige foredrag og samtaler. Det ser vi blant annet på NFFs egne sakprosafestivaler rundt om i landet.

– Din etterfølger som styreleder er Geir Hønneland. Hvilke råd vil du gi ham?
– Vær med på så mye du kan av seminarer, debatter og festlige sammenkomster. Bli en del av miljøet! Jeg har blitt kjent med utrolig mange spennende mennesker de siste åra. Og: det er lov til å hoppe over desserten.