Cecilie Hellestveit

I fjor høst utkom Hellestveit med boka Syria. En stor krig i en liten verden. Statsviteren og juristen har jobbet med Midtøsten-problematikk i mange år, og har blant annet en doktorgrad om borgerkrig og folkerett – og jobber nå som forsker ved International Law and Policy Institute i Oslo.
Med andre ord, en velegnet kilde å kontakte for å få mer klarhet i og oppdatering om Syria-konflikten.
Og for en annen aktualitets skyld, lørdag 18. februar er hun også en av deltakerne under sakprosafestivalen Verden i Bergen.

– Kort og greit spørsmål til å begynne med. Hva skal vi gjøre med Midtøsten?
– Vel. Dette er altså ikke vår krig. Det “vi” i betydningen vi her i Norge skal gjøre er i så måte begrenset. Vi må forstå hva som foregår i vår nabo-region. Deretter er vårt viktigste bidrag er nok tredelt: å bidra til å begrense konfliktene til Midtøsten, og å avhjelpe de humanitære lidelsene. For øvrig er det viktigste vi kan gjøre å passe på vårt eget samfunn. Vårt eget demokrati, våre institusjoner og den usedvanlig høye tilliten som nordmenn flest har til staten er svært verdifull. Vår modell er unik, og kan nettopp vise mulighetenes verden til mennesker som lever i det mørket som har senket seg over Midtøsten. Aldri undervurder betydningen av modeller!

– Hvis en vil kan en jo narre seg selv til å tro at flyktningkrisen rundt Syria-konflikten nærmest er ikke-eksisterende, fordi det er stille ved våre egne grensestasjoner. Men kom igjen, gi oss tall og hele bildet – hvilket omfang der ute snakker vi om her?
– Flyktningkrisen i og rundt Syria fortsetter. Tallene er overslagsmessige. De fleste syrere bor ikke i flyktning-leire, og i tillegg har FN ikke fulle rettigheter i Syria eller landene rundt fordi disse landene jo ikke er medlemmer av FNs Flyktningkonvensjon. Tallene fra IOM (international organization of migration) for Syria ved utgangen av 2016 er 6.3 millioner internt fordrevne (ca 30 prosent av befolkningen). I tillegg har rundt 4.8 millioner syrere flyktet fra landet. Det er altså rundt halvparten av befolkningen i Syria. Når det gjelder presset på Europas grenser, har antallet sunket betydelig fra høsten 2015 da Tyrkia “åpnet grensene”. I 2016 var det rundt 387 000 registrerte som kom over Middelhavet, mot mer enn en million året før. I fjor døde imidlertid 5082, altså et mye høyere antall enn i 2015 (3770). Årsaken til det er først og fremst fordi de “korte” avstandene nå i praksis er stengt, og sjøveien til Europa har blitt lengre og mye farligere.

– Gjennom 339 sider i boka di forklarer du oss om historikken og om omstendighetene bak Syrias nåværende status som vepsebol. Det er dyktig mye jævelskap på ferde. Hvordan går det med din egen tro på menneskeheten?
– Min tro på menneskeheten er urokkelig. Folk flest er fornuftige vesener med mye godt i seg. Men jeg tror at mennesker er sine egne behov nærmest. Krig får frem det verste i den menneskelige natur, både individuelt og kollektivt. En treffende beskrivelse av krig er instrumentalisering av andre mennesker for å redde seg selv og sine. Jeg kunne under gitte omstendigheter endt opp med nær sagt hvilken som helst rolle i Syria-krigen. Utvisking av “det moderate sentrum”, dehumanisering av fienden og kyniske kalkyler er bestanddeler i krig som er like vanlige som selvforsvar og hevnangrep. Krig er helvete på jord. Slik har det alltid vært. Slik vil det alltid være.
– I boken har jeg valgt et usentimentalt blikk på krigen. Den gir et litt annet perspektiv enn det man får gjennom nyhetsmedia (kjappe analyser) eller mer person-orienterte bøker (tragedier). Her står ofte de menneskelige lidelsene i sentrum. Det at krigen og krigens drivere presenteres i et kjøligere lys, er ikke ensbetydende med at jeg ikke ser enkeltmenneskers skjebner i dette. Men jeg vil formidle noen andre sider ved krigen, som også finnes og er med på å gi Syria-krigen sin form og omfang.

– Er du spesielt konfliktsøkende av natur?
– Jeg går nok ikke for å være av den konfliktsky typen, nei. Jeg oppsøker ikke trøbbel, men tror at diskusjoner og konfrontasjoner frigjør og videreutvikler. Reell debatt virker skjerpende på alle parter. Her hos oss er vi ganske dårlige på det. Vi antar at det finnes et “riktig svar” også på samfunnsmessige spørsmål. Da handler det om å lede meningsmotstandere over på den riktige vei. I praksis ender vi opp med misjonering snarere enn meningsbrytning.

– Hva kommer det av?
– Om årsaken av at vi er få i landet vårt, at vi kommer fra en protestantisk kultur, eller at vi er oppdradd til å søke konsensus uten konflikt, vet jeg ikke. Personlig har jeg troen på et svært høyt tak for meninger – både personlig og for samfunnet. Ytringsfrihet følges ikke av en plikt til å skåne. Voldsbruk bør være grensen. Ytringsfrihet betyr ikke at det ikke skal være ubehagelig eller skremmende å ytre seg. Folk som vil ytre seg, må tåle en støyt. Men anonyme ytringer har ingen plass i et samfunn som vårt. Å ytre seg kan være en belastning, men det skal ikke knekke deg eller frata deg noe. Det er den største motsatsen til krig, for å si det slik.

– Nå er boka om Syria utkommet. Noe nytt bokprosjekt på gang?
– Akkurat nå holder jeg på med en bok om Norge, folkeretten og våre tids kriger, for Universitetsforlaget, sammen med Gro Nystuen. Det er en bok med fotnoter.