Tone Klev Furnes

– Her om dagen snappet vi opp en flott undertittel på en bok. Adolph Tidemand. At fastholde, hvad endnu bestaar.
Veldig smart trekk med din siste bok – å koble en av våre klassikere opp mot akkurat hva vi tenker på nå under koronatiden, kunsthistoriker Tone Klev Furnes! Hvordan kom du på det?
– Faktisk kommer dette sitatet “At fastholde, hvad endnu bestaar”, fra Adolph Tidemand selv. Det sto på trykk i Illustreret Nyhedsblad i 1854. Adolph Tidemand var da på høyden av sin karriere, og han hadde nådd kunstnerisk anerkjennelse fra store deler av Europa. Til Illustreret Nyhedsblad ønsket han nok med disse ordene å bekrefte sitt kunstneriske ståsted; nedtegne motiver fra den norske kulturarven og sin norske samtid og presentere det for et stort utenlandsk publikum.

– Du har skrevet en rekke bøker, blant annet biografier om Amaldus Nielsen, Gustav Vigeland, Emanuel Vigeland og nevnte Tidemand. Og så rykker vi litt til i forbauselse her i vår koronoaisolasjon, når vi ser at alle disse er født i Mandal. Hva i alle dager er det med den mandalske luft?
– Ja, i hvert fall har Mandal et vidunderlig lys og en nydelig luft. Lyset, naturen og fargene over land og sjø har helt sikkert vært med å stimulere unge talenter. Mandal omtales gjerne som store kunstneres fødeby, og en av mine bøker har tittelen: En by – fem kunstnere. For uten Tidemand, er de fire andre: Olaf Isaachsen, Amaldus Nielsen, Gustav Vigeland og Emanuel Vigeland. I min forskning peker jeg på det faktum at Adolph Tidemand som den eldste av disse fem, reiste til København og Düsseldorf for kunstutdanning, og snart ble en verdensberømt kunstner. Det må ha stimulert de fire andre, ja både Isaachsen og Nielsen ble godt tatt i mot av Tidemand da de ankom kunstakademiet i Düsseldorf i 1850-årene for å studere.

– For å spørre litt slemt, som vi liker i blant – var det mandalsk smålighet som førte til at alle disse flyttet ut av Mandal?
– Nei, ikke smålighet, heller drømmer og ambisjoner. Sterke, visjonære unge menn fra Mandal. Men, etter at de hadde nådd anerkjennelse, valgte de å bo andre steder, Kristiania eller, som i Tidemands tilfelle, i Düsseldorf hvor han altså bodde fra studietiden i 1837 og helt frem til sitt siste leveår, 1876. Faktisk kunne de neppe ha kunnet utvikle sine kunstnerskap ved å bo i en liten by som Mandal. De måtte ha storbyens puls og muligheter.

– Når du skal til med et bokprosjekt, hva er det som trigger deg til å begynne?
– Jeg trigges av å skape faglitteratur som får leseren til å bli interessert i kunsthistorie, kunst og kunstnerliv.

– Din siste bok var altså om selveste Adolph Tidemand. Hvorfor er hans bilder selve ideen om Norge for mange – hvorfor traff han så godt? Født i 1814, leser vi. Det hjelper vel på mytologien?
– Ja, 1814 er året da Adolph Tidemand blir født i Mandal, og året da Norge får sin grunnlov på Eidsvoll. Og ikke nok med det, far til Adolph var tollinspektør Christen Tidemand som representerte Mandal Amt på det første overordentlige Stortinget høsten 1814 i Christiania. Adolph Tidemand vokste opp med, og tett på, det nye Norges grunnlov.
– Og på det kulturelle området ble norsk identitet og tilhørighet løftet frem gjennom det vi gjerne kaller Det nasjonale gjennombruddet ved 1840-årene. Et storstilt forsknings- og innsamlingsarbeid preget Norge, og foruten Adolph Tidemand, var sentrale skikkelser Peter Christen Asbjørnsen, Jørgen Moe, Eilert Sundt og M.B. Landstad, samt en rekke andre, og feltene det ble forsket og samlet materiale fra var draktmønstre, arkitektur, levekår og skikker, litteratur, musikk, språk, sanger, salmer og eventyr.
– Epoken er nasjonalromantikken, og når hans bilder traff så godt, hang det sammen med at motivene hans løftet frem den norske kulturarven; bondens seder og skikker, draktmønstre, farger, dekor og arkitektur, og alt dette gjennom motiver av menneskets liv, fra vugge til grav. Motivene til Tidemand vakte derfor nasjonalfølelse og den fikk stor utbredelse i både Norge og i utlandet.

– Nå trenger vi kanskje kunsten mer enn noen gang, for å løfte oss opp. Bare så synd at museer og gallerier er stengt. Hvilke kunstopplevelser bruker du selv om dagen, for å gjøre tilværelsen lettere?
– Jeg leser om kunst og kunstnerliv. Akkurat nå leser jeg en fantastisk bok om Pål Vigelands kunstnerskap. Han er barnebarnet til Emanuel Vigeland.

– Og en gang for alle, siden spørsmålet dukker opp i ulike quiz hele tida, har du noen huskeregel? Tidemand og Gude, hvem malte landskapet og hvem malte menneskene?
– Adolph Tidemand malte menneskene, og Hans Gude malte landskapet. Han Gude var så dyktig i å gjengi atmosfæriske forhold at han ble kalt Der Luftdoktor. Tidemand og Gude malte fem motiver sammen, hvor Brudeferd i Hardanger regnes som det mest kjente.