Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Ukas NFFO-er

Kaja Nordengen

Selv hjerneforskere kan bli så stresset i hjernen at de for eksempel må gå av trikken for å kaste opp.

Kaja nordengen lite.

Ukas NFF-er Kaja Nordengen har gått rett til topps på bestselgerlisten med sin ferske bok Hjernetrening. Slik holder du hjernen i form. Samtidig er pocketutgaven hennes første bok, Hjernen er stjernen. Ditt eneste uerstattelige organ, og pocketutgaven ligger på andreplass på den offisielle bestselgerlista.
– Første- og andreplass på samme dag er utrolig. Sånt får belønningssystemet i hjernen til å gå i spinn, sier Kaja Nordengen i en uttalelse på hjemmesida til Kagge forlag.
Samlet etterlater dette ingen tvil: folk er vanvittig opptatt av hjernene sine.

– Gratulerer med ny bok – og førsteplass! Her gir du en rekke eksempler på, og oppfordringer til hvordan hjernen kan trenes opp. Du nevner i fleng: Gå av bussen ett stopp før du pleier, puss tennene med «den andre» hånden en dag, lær deg fem ord på et språk du ikke kan, løs morsomme talloppgaver og mange andre gjøremål. Hva er det som faktisk skjer i hjernen vår om vi trener den opp?
– Hver gang vi lærer oss noe nytt skjer det fysiske endringer i hjernen. Det dannes helt nye kontakter mellom nervecellene, i tillegg til at de kontaktpunktene vi har fra før av, styrkes. Gjør vi noe på ren rutine, som vi har gjort tusenvis av ganger før, bruker vi forbindelser vi har fra før. Ved å utfordre oss selv og gjøre ting på en litt ny måte, dannes det derimot flere forbindelser. Ved at det blir flere forbindelser, altså nervecellenettverk, mellom nervecellene våre, finnes det samtidig flere alternative veier hvis ett nettverk skulle bli ødelagt. Hjernen vår blir mer robust av å ha flere nervecellenettverk. Den har rett og slett godt av å bli brukt.

– Hvorfor er det så vanskelig å lære seg nye ting når man har passert 45 år? Eller er det bare en myte? Spør for en venn.
– Haha, selvfølgelig. Fortell vennen din at hjernen er formbar hele livet, og man aldri blir for gammel til å lære seg nye ting. Likevel er det riktig at hjernen er mer formbar mens vi er barn. På godt og vondt. De første aldersendringene i hjernen skjer allerede i 20-årene, men for mange områder er det et relativt stabilt “platå” inntil ca 45 år, og deretter akselererer de aldersmessige forandringene. Det må imidlertid ikke gjøre at vennen din mister motet, men heller at vedkommende passer ekstra godt på hjernen sin. Boken Hjernetrening starter med 10 tips for god hjernehelse, det er jo et godt sted å starte.

– Ok, skal fortelle det til min venn. Stikkordet er kanskje å øve seg på noe man ikke er god på?
– Enig. Boken består av mange tips til hvordan man kan få til hjernetrening i sin egen hverdag, men et godt sted å starte er de tingene man kunne ønske man var bedre på. Det er verdt å vite at dersom man trener opp bedre koordinasjon i eksempelvis den ikke-dominante hånden, så er det ikke hånden man trener. Det er hjernen. Jeg klarer ikke å følge alle mine egne tips hver eneste dag, jeg heller, men fokuserer på å bli bedre på avstandsbedømmelse (parkering) og stedsorientering.

– Du er hjerneforsker og vi regner med at du har ting på stell. Men hva får det til å koke over i hjernen hos en hjerneforsker? Hva skjer i din hjerne når du for eksempel har for mye å gjøre?
– Noe av det mest slitsomme jeg vet om er å ha en skrikende datter på armen, samtidig som jeg må gjennomføre en befaring eller besvare andre avgjørende spørsmål i forbindelse med rehabiliteringsprosessen hjemme. Selv om jeg egentlig liker å kunne gjøre ting sekvensielt, så er det ikke alltid situasjonen tillater at man konsentrerer seg om én ting av gangen. Og som jeg skrev i Hjernen er stjernen, klarer ikke hjernen å multitaske, og som resultat må den forsøke å skifte mellom oppgaver raskt. Hvis jeg er veldig sliten blir hjernen min dårligere til å skille ut eksempelvis lyd som bakgrunn, og det gjør meg mer distraherbar. Har jeg i tillegg gått mange nattevakter en periode, er jeg mer labil og tar lettere til tårene. Etter et foredrag i fjor høst var jeg så sliten at jeg måtte gå av trikken på vei hjem for å kaste opp. Fordi hjernen styrer hormonsystemet vårt, får stress gjerne kroppslige reaksjoner.

– Forskningsformidling gjort på den rette måten har potensiale hos et stort publikum. Din forrige bok Hjernen er stjernen er et bevis på det: et opplag nå totalt på hele 68 000 i Norge, og den er solgt til 19 land. Hva er dine fremste råd for å formidle komplisert kunnskap på en lettfattelig måte, uten å miste kontakt med forskning og seriøs vitenskap?
– Det er en vanskelig balansegang. Da jeg jobbet med doktorgraden klarte jeg ikke å holde på folks interesse i mer enn tre sekunder før de begynte å flakke med blikket, med mindre de var i samme forskningsmiljø. Bare navnet på det jeg forsket på, N-acetylaspartylglutamat, fikk folk til å gjespe. Da fikk jeg virkelig trent meg i å heller formidle essensen. Før det trodde jeg at jeg kunne bruke alle faguttrykk, som gjerne er mer korrekt enn de hverdagslige alternativene, bare jeg forklarte hva de betydde første gang jeg brukte dem. Det fungerte ikke.

– Hva gjorde du da?
– For min del løsnet det veldig da jeg innså at jeg ikke trengte å bruke alle faguttrykkene. Målet mitt er å formidlene prinsippene i hvordan en hjerne fungerer, ikke at leserne skal kunne reseptor, synapse, myelin og oligodendrocytt. Jeg har også brukt familien min for å teste ut hvilke forklaringer som er engasjerende og intuitive, for jeg ønsker selvsagt verken å overvurdere eller undervurdere leseren. Jeg tror også det hjalp meg at jeg er såpass fersk fagperson selv, fordi jeg ikke har glemt hvordan det var å ikke vite.​

Motta vårt nyhetsbrev

Våre adresselister er strengt konfidensielle og deles ikke med noen tredjepart. Alle nyhetsbrev vi sender ut inneholder en avmeldings-link og du kan når som helst melde deg av.