Ukas NFFOer
Sigri Sandberg
– Jeg har frydet meg nesten hver dag siden jeg sa opp siste faste stilling for ti år siden, sier Sigri Sandberg. Da var det på tide å gå inn i mørket.
Denne uka kom meldingen om at Sigri Sandbergs nyeste bok Mørke, nå er blitt solgt til syv land. Hun har tallrike bøker på samvittigheten, ti egne, fire sammen med Cecilie Skog og en med Anders Bache. Sistnevnte samarbeid antyder at Sandberg er over snittet glad i friluftsliv, noe som stemmer på en prikk.
Men ute i naturen blir mørket veldig mye mørkere enn for eksempel inne i byen hvor hun bor. Men i stedet for å flykte ut av det, har hun nå flyttet inn i det. For å skrive om det.
– Jeg har alltid båret på en stor frykt og en liten fascinasjon for mørket, og gjort det jeg kan for å unngå det. Så da redaktør Cecilie Seiness i Samlaget spurte om jeg ville skrive om nettopp det, var jeg veldig i tvil, men så kom spørsmålene: For hva er egentlig mørket? Hvilken rolle har det spilt i menneskets historie? Og kan det være at mangelen på naturlig mørke i dag faktisk er mye mer skremmende enn mørket selv? Kan det hende at mørket er viktig? Dette måtte jeg finne ut av, og dro av sted.
– Mye av forfatterskapet ditt dreier seg om å dra langt ut i naturen. Hva er det med oss mennesker som er så fælt at du må stikke av hele tida?
– Hahaha, godt spørsmål. Men vi bråker mye, både du og jeg og byene vi bygger rundt oss. Det er én grunn. Og så må jeg bare innrømme at jeg liker meg best der ute, ved fjorden og havet, på fjellet og i skogen. Kan ikke huske sist jeg gjorde et intervju innendørs. Den bevegelsen og roen som fins der ute er jeg rett og slett avhengig av. Dessuten ser du stjernehimmelen og Melkeveien mye bedre utenfor byen. Men aller viktigst: Vi er i ferd med å ødelegge både klima og klode, så naturen trenger all den oppmerksomhet den kan få, fra alle slags vinkler, også de fortellende.
– Mange mennesker drømmer om et frilansliv som skrivende, men tør ikke å ta steget fullt ut. Hvordan fungerer denne livsformen for deg? Og har du noen gode råd til de som eventuelt måtte stå på terskelen av sitt eget liv, og lurer på om de skal gå inn i det trygge eller ut i det ukjente?
– Ja! Mange råd – og en haug med regler! Det er bare å bestille et foredrag så kan jeg komme og snakke. Lenge, haha. For meg fungerer livsformen godt. Jeg har frydet meg nesten hver dag siden jeg sa opp siste faste stilling for ti år siden. Jeg fryder meg over frihet, fleksibilitet og at jeg faktisk får litt betalt for å skrive fortellinger om natur, virkelighet og mennesker. Og så er jeg glad for de faste jobbene jeg har hatt – og takknemlig overfor nåværende arbeidsgivere, familien min og dere i NFFO som gjør dette livet mulig.
– Men sjølsagt: Noen dager er tunge som fjell eller seige som bjørkesirup, og noen dager savner jeg gamle kollegaer og fredagspils så det uler i kroppen.
– Du utviser stor allsidighet: du har også lagd sangtekster til tre plater og til en filmkonsert, og en forestilling og bøker for barn og unge. Hva heter din indre motor og hvor kan vi andre få kjøpt den?
– Haha. Hvor mye er du villig til å betale? Både kjæresten min og sønnene mine er overbevist om at de er den indre motoren, og det er nok sant. Sant er det også at jeg egentlig ikke aner, ikke hva den heter og om den er mulig å kjøpe, om den i det hele tatt fins. Men om du tenker på det som lager sånn sakte, lett liten dieselmotordunkelyd inni brystet her, så er det vel hjertet, og ja – jeg elsker virkelig denne jobben. Som jeg er i tvil om kan kalles en jobb. Når jeg ikke gjør det lenger, skal jeg finne på noe annet lurt, sier Sigri Sandberg.